På vegne av RME har Menon og AFRY vurdert hvordan det er mest hensiktsmessig å innrette reguleringsmodellen knyttet til tredjepartsadgang til infrastruktur for distribusjon av naturgass i Norge. Mer spesifikt har vi vurdert hvordan kostnader knyttet til balanseringsansvaret Gasnor AS  er pålagt gjennom naturgassforskriften, skal fordeles. Vi ser også på hvilken reguleringsmodell som best egner seg, hvilke kostnader som skal inngå i kostnadsgrunnlaget, hva som er en rimelig avkastning på investert kapital, hvordan mer-/ mindreavkastning skal håndteres, og til slutt hvordan selve tariffen bør utformes.
Arbeidet tar utgangspunkt i dagens praksis, herunder reguleringen av gass- og strømdistributører i EØS og i reguleringen av norske strømnettselskap.

Vi anbefaler at en regulering av distribusjonsmarkedet for gass skal baseres på en inntektsbegrensning. Videre anbefaler vi at den tillatte inntekten fastsettes basert på at den regulerte aktøren skal få dekket sine distribusjonskostnader inkludert avskrivninger, og en rimelig avkastning på investert kapital. Vi  anbefaler å basere kostnadsgrunnlaget på gjennomsnittlige historiske kostnader de siste fire til fem årene før reguleringsperioden. I tillegg anbefaler vi å inkludere et effektiviseringskrav i reguleringsmodellen, slik man blant annet gjør i Sverige. Når det gjelder avkastningskrav foreslår vi et avkastningskrav som er noe høyere enn avkastningskravet for nettselskaper. Vi anbefaler å beholde dagens tilnærming knyttet til at gassdistributøren selv skal kunne beslutte tariffstrukturen, gitt de overordnede inntektsbegrensningene satt av den foreslåtte reguleringsmodellen. Samtidig anbefaler å inkludere et distanseledd for å sikre at tariffene er mer kostnadsreflekterende.

Rapporten kan du laste ned her.