Samferdselsdepartementet arbeider nå med en ny plan for å nå målet om en fossilfri kollektivtransport innen 2025, og Menon har, i samarbeid med TØI og DNV GL, utredet mulige klimatiltak innenfor kollektivtransport i Norge. Utredningen vurderer bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved anskaffelse av nullutslippsteknologier for buss, ferge og hurtigbåt, og anslår kostnader per tonn redusert CO2. Beregningene omfatter kun klimagassutslipp som regnes med i Norges klimagassregnskap.

Havet betyr ti ganger mer for økonomien i Nord-Norge enn for verdensøkonomien

Menon har sammen med Salt Lofoten og Bedriftskompetanse utarbeidet rapporten «Vi og Havet» der havets betydning for folk i nord blir synliggjort og verdsatt. Vi ser på havets rolle frem mot 2050 i fire ulike scenarier og vi måler hvor havbasert økonomen er i 87 nordnorske kommuner. I tillegg inneholder publikasjonen 5 gode råd for politikere som vil stimulere til mer havbasert verdiskaping og bosetting.

Hvert år søker over 4 500 voldsofre om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, og staten betaler hvert år ut 400 millioner kroner i voldsoffererstatning. Dette er en syvdobling av beløpet fra 2004, da Kontoret for voldsoffererstatning ble etablert. Over den samme perioden har antallet søknader doblet seg. Menon har, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt Voldsoffererstatningsordningen, for å fremskaffe statistikk om kostnadsveksten, søkerne, og voldshandlingene de har blitt utsatt for. For å komme frem til svarene har vi foretatt en gjennomgang av vedtakstekster, opplysninger i saksbehandlingssystemene til Kontoret for voldsoffererstatning og gått gjennom statistikk i eldre årsrapporter.

Rapporten presenterer økonomiske nøkkeltall for norske maritime utstyrsleverandører i perioden 2004-2017, samt prognoser for 2018 og 2019. Undersøkelsen viser at det forventes økt aktivitet blant utstyrsleverandørene de neste årene. Omsetningen vokser i 2018 for første gang på fire år, mens sysselsettingen er stabil sammenlignet med 2017. Sterk vekst i nye markedssegmenter, spesielt i leveranser til ekspedisjonscruise og fiskeskip, driver den positive utviklingen i 2018. Veksttakten forventes å øke i 2019, med en estimert omsetningsvekst på 13 prosent og tre prosent økning i antall sysselsatte. Analysen er skrevet på oppdrag fra Maritim Bransjeforening i Norsk Industri.

Fornybar energi er på vei til å bli en milliardindustri

På oppdrag fra Eksportkreditt Norge har Menon kartlagt omsetning, sysselsetting, eksportinntekter og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017. Kartleggingen viser at norsk eksport av teknologi og tjenester til fornybar energi har flatet ut etter flere år med vekst. Vind- og solenergi står for 90 prosent av eksporten, som i 2017 er beregnet til 6,2 milliarder kroner. Total internasjonal omsetning for fornybarnæringen er beregnet til 5,2 milliarder i 2017.

På oppdrag fra Visit Tromsø har Menon gjennomført en analyse av reiselivsnæringen i Tromsø. Analysen er todelt, der del 1 ser på utvikling i nøkkeltall hos bedriftene i reiselivsnæringen, mens del 2 beregner det totale økonomiske bidraget fra tilreisende. I tillegg har vi gjennomført en grundigere analyse av cruiseturismen i Tromsø. Rapporten skal inngå som et kunnskapsgrunnlag i Destinasjon Tromsøs søknad om å bli sertifisert som Bærekraftig Reisemål av Innovasjon Norge.

Tromsø øker i popularitet som reisemål og har hatt en sterk vekst i turismen de siste årene. Utvikling av nye reiselivsprodukter som nordlysturisme har gagnet Tromsø så vel som resten av Nord-Norge, og gjort landsdelen i større grad til en helårsdestinasjon. I 2016 var det omtrent like mange hotellovernattinger om vinteren som om sommeren i Tromsø, noe som er uvanlig for norske destinasjoner. Tromsø har også blitt en stor cruisedestinasjon, med rundt 100 cruiseanløp årlig. Et viktig spørsmål er hva Tromsø-samfunnet får igjen for å ta imot og tilrettelegge for økte turiststrømmer. Vi vil i denne rapporten belyse reiselivets betydning for det lokale næringslivet.

This paper presents an empirical analysis of the links between public support to startups in Norway and subsequent supply of new private equity capital to these firms. We apply a unique database covering all startups in Norway during the period 2006 and 2010 and have linked the database to a recently established public policy database for Norway covering all firm level state support schemes during the same period. We find that public support to startups is followed by significantly higher growth in new equity capital in the years following treatment. This result is robust for alternative econometric specifications, yet it is not robust for choice of startup characteristics. Startups that already have obtained growth do not display any stronger growth in supply of new equity capital post treatment. This finding may indicate that firms that have obtained growth already have sufficient access to private capital. Their financial track record is a clear signal of quality to the market, hence a signal through a public support scheme does not affect private willingness to invest. Other startups to experience significantly stronger growth in access to new equity capital if they have been awarded government support. One may argue that this result is consistent with the idea that participating in a public sector support scheme is viewed as a sign of quality among private investors. Our small-scale early stage investor survey provides strong support for this hypothesis.

På oppdrag for Ågotnes Næringspark AS har Menon Economics gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av å flytte deler av Bergen havn sine funksjoner fra Bergen sentrum til Ågotnes i Fjell kommune. Det har lenge vært et ønske fra Bergen kommune om å flytte godshavna ut av sentrum. I dag ligger godshavna på Dokken i Bergen sentrum, tett på omkringliggende boligområder og kontorbygg. Det gjør områdene særskilt egnet til byutvikling med stort potensial for etablering av attraktive boliger, næringseiendommer og fellesarealer. Hvis dette potensialet skal realiseres må dagens havneaktivitet flyttes.

I denne studien ser vi nærmere på innovasjon, vekst og bærekraft i de nordiske hovedstadsregionene. Vi løfter frem regionenes systemer (eller økosystemer) for innovasjon der det offentliges rolle gjennom innovasjonspolitikken vies oppmerksomhet. Veien fra FoU og økonomisk samhandling i alle sektorer av økonomien, gjennom innovasjon og entreprenørskap, helt frem til vekst og bærekraft er lang. Å gi en full beskrivelse av dette systemet av årsaker og virkninger i de fire hovedstadsregionene, der man spesifikt identifiserer politikkens rolle er særdeles ambisiøst. Det er også utfordrende å lage en lett tilgjengelig syntese av litteraturen som gjør det mulig for leseren å finne systematiske ulikheter i innovasjonssystemet, særlig dersom syntesen også skal være policy-relevant på et regionalt nivå. Dette knytter seg til at både institusjonell organisering, næringsstruktur, geografi og infrastruktur varierer markant mellom byregionene i Norden. Mye av ulikhetene er også historisk betinget med utviklingsforløp som startet for mange år siden og som siden har preget innovasjonssystemene i regionene. I hvilken grad nasjonal og region politikk har påvirket utviklingen i hovedstadsregionene, og eventuelt hvilken type politikk som bidrar er det derfor egentlig umulig å svare på. Skal vi stå på faglig solide føtter må vi derfor nøye oss med å rapportere for tre sider ved regionene som kan, men ikke nødvendig må, påvirke hverandre:

• Innovasjonsrettet politikk på nasjonalt og regionalt nivå
• Innovasjonsrettet aktivitet og innovasjoner og nyskaping i regionene
• Vekst og bærekraft i hovedstadsregionene

Rapporten er skrevet på oppdrag for Akershus fylkeskommune.

Cruiseturismen i Bergen spesielt, og Norge generelt, har vært debattert de siste årene. Kritikken av cruiseturismen har ofte vært rettet mot utslippene langs kysten og i havn, i tillegg til at cruiseturistene ofte kommer i store grupper og blir dominerende i bybildet.

Ettersom cruiseturistene også oppholder seg i et kort tidsrom i Bergen, og bor og spiser om bord på skipet, er det blitt hevdet at kostnadene av cruiseturismen er større enn inntektsgrunnlaget de skaper. Selv om det har blitt gjennomført enkelte studier av cruisepassasjerenes forbruk i Bergen og i Norge generelt, har det ikke blitt gjennomført en fullverdig analyse av cruiseturismens økonomiske betydning i Bergen. I denne rapporten søker vi å identifisere denne betydningen slik at man har et mest mulig korrekt faktagrunnlag å forholde seg til i videre diskusjoner.