I dette analysenotatet har vi beregnet sysselsettings- og verdiskapingsvirkninger av eksporten fra offshore leverandørnæringen i 2018 og 2019. Som følge av at offshore leverandørindustri omstiller seg til andre verdikjeder, er det ikke uproblematisk å måle eksporten fra næringen nøyaktig. I følge Menons beregninger var eksporten i 2019 på om lag 120 milliarder kroner. Ved hjelp av Menons ITEM-modell finner vi at sysselsettingseffektene som følge av eksporten var på om lag 50 000 sysselsatte.

På oppdrag for Kulturrådet har Menon, i samarbeid med BI:CCI, i dag publisert en ny studie av tilstanden i kultursektoren – et halvt år etter at pandemien brøt ut.

Rapporten presenterer innsikt fra en ny stor spørreundersøkelse til sektoren og oppsummerer funn i tidligere analyser gjennom våren og sommeren.
I tillegg peker rapporten fremover. Hvor store inntektstap kan man forvente at aktørene i sektoren må ta dersom pandemien fortsetter langt ut i 2021?

Se også Kulturrådets omtale av rapporten her

På oppdrag for Nye Veier har Menon foretatt en forenklet overordnet vurdering av de ikke-prissatte samfunnsøkonomiske virkningene av tiltak på 13 ulike veistrekninger.

Denne rapporten dokumenterer de vurderingene vi har gjort.

Det er for tiden stort engasjement rundt vindkraft og virkninger for berørte lokalsamfunn. Likevel er det fortsatt liten dokumentert kunnskap om lokale virkninger av vindkraft i Norge. Menon og NINA har i dette forprosjektet drøftet prinsipielle og praktiske metoder for å analysere lokale virkninger av vindkraftanlegg i Norge. Rapporten illustrerer metodiske muligheter og utfordringer gjennom å bruke vindkraftverket på Lista i Agder som case.

Til slutt skisseres et mulig opplegg for videre forskningsarbeid basert på forprosjektet. Rapporten tydeliggjør det store behovet for mer kunnskap både om situasjonen før, under og etter bygging av vindkraftverk, for bedre å forstå og dokumentere lokale virkninger

In this report, we have carried out a socio-economic assessment of which policy instruments are most suited to induce private investment in large-scale floating offshore wind on the Norwegian continental shelf. Furthermore, we have assessed the market development over the last 12 months in order to update our 2019-analysis on the prospects of the industry.

Samferdselsdepartementet (SD) ønsker å bruke følgende indikator til NTP 2022-2033: «Netto antall dekar inngrep i naturområder med nasjonal eller vesentlig regional verdi.» Dette er første gang det inkluderes en indikator for påvirkning på naturmangfold i NTP.

I  dette notatet presenteres resultater av beregnet påvirket areal av Nye Veiers strekninger i NTP 2022-2033 i tråd med forslaget til indikator.

Indikatoren bygger blant annet på forslag og vurderinger i et notat utarbeidet av Menon senter for miljø- og ressursøkonomi i nært samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av representanter for transportetatene august-september 2020.

Bostøtten er en behovsprøvd statlig støtte­ordning med formål om å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et høvelig bosted. Bostøtten er viktig ordning for mange: 123 000 husstander mottok støtte i 2019. Menon har i denne utredningen vurdert ordningens innretning og effekter på brukerne.

I denne analysen har Menon gjort en samfunnsøkonomisk vurdering av hvilke virkemidler som er best egnet til å utløse private investeringer i storskala flytende havvind på norsk sokkel, for å legge til rette for teknologiutvikling og læringseffekter i den norske leverandørkjeden. Videre har vi redegjort for endringene som er skjedd i markedet det siste året, og vurdert hvilken betydning dette kan ha for framtidsutsiktene for næringen.

Menon har i denne rapporten beregnet tap av inntekter og arbeidsplasser i reiselivsnæringen i Nord-Norge i 2020, 2021 og 2022.

Vi anslår at mer enn 1100 arbeidsplasser hos næringens leverandører faller bort i 2020.

På oppdrag for Miljødirektoratet har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), utviklet metode og gjennomført analyser for et antall arter for å kunne prioritere innsatsen ut fra nytte-kostnadsvurderinger. Vi ser at kostnadene til bekjempelse av en del av de vanligste artene, er skyhøye, og total bekjempelse av disse er ikke realistisk. Vi foreslår derfor alternative målsettinger, f.eks. prioritere områder med særlige naturverdier, eller å bekjempe giftige arter i nærområder der barn og voksne ferdes. Samtidig viser analysen at samfunnsnytten av å bekjempe ulike arter varierer betydelig, noe som også inkluderes i metoden og bør tas hensyn til ved prioritering av innsatsen.