Sola rangeres høyest også i årets Kommune-NM. Kommuner i Østlandsområdet med Oslo og Akershus, og byområdene langs hele kysten er generelt blant de høyest rangerte. I tillegg til disse kommer reiselivskommuner i indre Nordfjord og indre Sogn og kommuner i tilknytning til vintersportområder på Østlandet.  Også bykommunene i innlandet og kommuner der kraftproduksjon og reiseliv er spesielt viktig er høyt rangert. Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene finner vi i Nord-Norge og innlandskommuner uten store byer på Østlandet.

Nytt av året er at vi analyserer de elleve nye fylkene som regjeringen legger opp til vil være gjeldende fra 1. januar 2020.
Mens det store bildet er at Nord-Norge kommer dårlig ut i rangeringen, finner vi eksempelvis at indikatorverdiene jamt over har utviklet seg i positiv retning for Troms og Finnmark over tid. De fylkene som rangerer lavt sammenlignet med andre har hatt størst framgang de siste fem årene. Disse har også størst potensial for å forbedre sine markeder og tilrettelegge for vekst i næringslivet. Tilsvarende finner vi at Rogaland har gått mye tilbake på de fleste områder, men fra høye indikatorverdier.

I dette nye datasettet ser vi tydelig virkningene av tilbakegangen i oljesektoren. Hovedbildet er at fylkene i Vest-Norge hadde høyest indikatorverdier i 2013-2014, og at indikatorverdiene generelt er svekket etter nedgangen i oljeprisen i 2014. Vi finner de samme tendensene i Trøndelag, Viken og Vestfold og Telemark. Fylker som har vært mindre avhengig av oljesektoren, Nordland, Troms og Finnmark og Oslo, har samlet sett jevnt over hatt positiv utvikling over hele perioden fra 2012 til 2017. De fleste indikatorene falt også i de nordlige fylkene og Innlandet etter 2014, men disse delene av landet har hentet seg inn igjen raskere.

Les mer om de enkelte kommunene og indikatorene i rapporten.

På oppdrag fra Legemiddelindustrien (LMI) og DNV GL har Menon vurdert Norges posisjon på helsedatafeltet og verdien av våre helsedata. Dette har vært en omfattende kartleggingsprosess med gjennomgang av flere titalls utredninger, internasjonal litteratur, intervjuer med ledende eksperter i Norge og utlandet, samt analyser med utgangspunkt i vårt samfunnsøkonomiske perspektiv. Underveis i prosessen har vi lært mye om hvilket fantastisk potensial for helsegevinster anvendelse av helsedata representerer.

På oppdrag for Abelia og Norsk Venturekapitalforening (NVCA) har Menon Economics gjennomført en analyse av norske vekstbedrifters
barrierer for videre ekspansjon.

På oppdrag for Norges Sykepleierforbund har Menon gjennomført en analyse av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Rapporten tar sikte på å gi en oppdatert virkelighetsbeskrivelse av situasjonen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi vurderer om man har evnet å styrke kommunenes kompetanse og rigget tjenestene for å overta en større andel av behandlingene i helsevesenet.

Ny rapport viser at en lisensordning for pengespill er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
På vegne av de internasjonale spillselskapene Betsson Group, Gaming Innovation Group, Kindred Group og ComeOn har Menon utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av en lisensmodell for pengespill. Analysen er en oppdatering av analysen Menon gjennomførte i 2015 og viser at en lisensordning vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, sett opp mot en videreføring av dagens enerettsmodell.

En lisensmodell innebærer at man åpner for at flere spillselskap får adgang til det norske markedet, mot at de underligger seg en rekke myndighetskrav for å beskytte problemspillere og betaler en særskilt skatt på omsetningen. Det vil gi økte inntekter til samfunnsnyttige forhold og økt myndighetskontroll.

Når en større andel av markedet kommer innunder norsk regulering kan det lette arbeidet med å redusere problemspilling og de negative konsekvensene det fører med seg. Samtidig vil en lisensordning trolig øke befolkningens eksponering mot markedsføring av pengespill, hvilket kan føre til mer problemspilling. Hva den samlede virkningen av et lisensregime blir vil derfor være avhengig av hvordan en mulig lisensordning innrettes.

Analysens samlede vurdering er at et velutformet lisensregime vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og øke sannsynligheten for at vedtatte målsetninger for spillpolitikken kan nås også i fremtiden.

Ett sammendrag av rapporten kan lastes ned her.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Leo A. Grünfeld

På oppdrag for Statens vegvesen har Menon Economics vurdert hvordan ulike konsepter for krysning av Hadselfjorden kan gi virkninger for næringsliv, sykehusstruktur, utdanningsstruktur og lufthavnstruktur i Lofoten og Vesterålen. Oppdraget er gjennomført som en del av KVU Hadselfjord. Denne fjordkrysningen er et godt eksempel på tiltak som har gjensidig påvirkning på andre potensielle tiltak i regionen og at det er nødvendig å se tiltak innen ulike sektorer i sammenheng. Oppdraget innebærer dermed vesentlige elementer av metodeutvikling.

I 2015 vedtok Stortinget en endring i motorferdselloven som fra 19. juni samme år åpner for at kommunene kan etablere løyper for rekreasjonskjøring med snøskuter, forankret i egen kommunal forskrift om løypenettet i sin kommune. Klima- og miljødepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomføre en løpende evaluering av effekten av de nye reglene for snøskuterløyper for rekreasjonskjøring gjennom perioden 2016 til 2020. I vår kartlegging for 2018 finner vi at 26 kommuner samlet har etablert 1 865 kilometer snøskuterløyper for rekreasjonskjøring i tråd med de nye reglene. Vi finner også en økning i antall registrerte snøskutere i alle kommuner som har etablert løyper. Vi kan imidlertid ikke si noe sikkert om økningen i antall registrerte snøskutere er utløst av lovendringen, eller om lovendringen samlet har bidratt til mer eller mindre ulovlig kjøring. Rapporten er utarbeidet av Menon Economics og NINA, i samarbeid.

Menon Economics har, i samarbeid med THEMA og professor Knut Einar Rosendahl (NMBU), gjennomført en områdegjennomgang av støtteordningene i klimapolitikken på oppdrag for Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Gjennomgangen omfatter 41 ordninger under Enova, Innovasjon Norge, Landbruks­direktoratet, Gassnova, Klima- og miljødepartementet, Kystverket og Miljødirektoratet, tilsvarende 3,3 mrd. kroner årlig.

Anbefalingene bygger på vurderinger av i hvilken grad ordningene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser, kostnader ved å kutte utslipp målt per tonn CO₂, om ordningene stimulerer til mer innovasjon og nettverksutbygging enn det markedet leverer alene, og i hvilken grad de støtter prosjekter som allerede er dekket av klimaavgifter eller andre klimavirkemidler.

Med utgangspunkt i Menons evaluering av Innovasjon Norges låne- og garantiordninger har partner i Menon, Gjermund Grimsby, skrevet en forskningsartikkel om evalueringsmetodikk og betydningen av valg av kontrollgrupper i kvasieksperimentelle studier. Artikkelen inneholder også beskrivelse av kilder til imperfeksjoner i kapitalmarkedet for tidligfasebedrifter, samt en gjennomgang av forskningslitteraturen knyttet til ulike typer offentlige kapitalvirkemidler rettet mot dette segmentet.
Artikkelen kan leses og lastes ned gratis fra denne lenken fram til og med 7. juli 2018.

https://authors.elsevier.com/a/1X3uPB5AS84MQ

On behalf of two international gasoline chains, Menon Economics have investiated the development in the sales of electric vehicles and the development of autonomous vehicles. The attached presentation is a reduced version of this work, but it shows just some of our assessments regarding these subjects. Previously Menon has also analyzed the composition of the Norwegian vehicle fleet towards 2035 based on technological development, changing consumer preferences and more, and how this will affect future fuel demand.