Støtteordningen Klimasats er en nasjonal støtteordning for klimatiltak i kommunesektoren. På oppdrag for Miljødirektoratet gjennomfører Menon en treårig følgeevaluering av ordningen. Vi finner at Miljødirektoratets prioriteringer er godt i samsvar med formålene om å bidra til reduserte klimagassutslipp på kort og lang sikt. Ordningen stimulerer kommunene til å identifisere mulige tiltak for reduserte utslipp lokalt, og den bidrar i stor grad til prosjekter som ellers ikke blitt realisert. Det er få prosjekter som har fått støtte som ikke har blitt gjennomført. Ordningen virker til å heve kompetansen i kommunene og til nye klimatiltak, og har spredningseffekter til andre kommuner. I 2017 ble det gitt tilskudd til i underkant av 200 søknader. Det er stor variasjon i tiltakene i prosjektene som har fått støtte, og de fleste av tiltakene forventes å ha virkninger lang tid framover.

På oppdrag for Samferdselsdepartementet har Menon Economics utarbeidet en kort beskrivelse av modenheten for transportmidler som benytter elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og natur- og biogass. Vi skiller mellom personbil, buss, varetransport på vei, ferge og hurtigbåt og annen sjøtransport

Menon har kartlagt total norsk eksport på fylkesnivå. Rapporten viser hvordan eksporten legger grunnlag for verdiskaping og sysselsetting, både i de bedrifter som eksporterer og i de bedrifter som leverer varer og tjenester til eksportbedriftene. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med NHOs årskonferanse for 2019.
Kontaktperson i Menon: Sveinung Fjose

MERE (Menon senter for miljø- og ressursøkonomi) har på oppdrag for Klima- og miljødepartementet (KLD) kartlagt utvalgte europeiske lands målsettinger for arealbruk og hvilke virkemidler og tiltak som er igangsatt for å oppfylle målene. Vi har også vurdert om arealmålene ser ut til å ha effekt.

Bakgrunnen for dette oppdraget er at mål om arealbruk kan vurderes innført i Norge, som et virkemiddel for å øke bevissthet/kunnskap om avskoging. Tanken er at et mål for arealbruk vil kunne øke bevisstheten om arealforvaltning i klimasammenheng og konsekvensene av arealbruksendringer, samt bidra til en mer helhetlig og effektiv arealbruk.

På oppdrag for Concept-programmet ved NTNU har vi gjennomført en etterevaluering av rv.13 Hardangerbrua med tilførselsveger.
Hardangerbrua er en bru på rv. 13 mellom Vallavik i Ulvik og Bu i Ullensvang kommune. Brua åpnet for trafikk 17. august 2013 og erstattet fergeforbindelsen Bruravik–Brimnes. Prosjektet hadde en samlet kostnad på 3 266 millioner kroner (2018-kroner).
Prosjektet har redusert reisetiden over Hardangerfjorden i indre Hardanger, og med dette reisetiden mellom Østlandet og Vestlandet via Hardangervidda.

Mange arter og naturtyper er truet globalt, og også i Norge. I en ny rapport har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) samarbeidet med Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har vært prosjektleder, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NTNU Vitenskapsmuseet for å identifisere, vurdere og beregne tiltakskostnader for tiltak som kan ta vare på truet natur i Norge. MERE har stått for alle økonomiske beregninger mens de andre forskningsinstituttene har utarbeidet de naturfaglige vurderingene. MERE har utarbeidet kostnader for mer enn 300 aktuelle tiltak for å ta vare på 90 truede arter og 32 naturtyper.
Prosjektet er gjennomført for Miljødirektoratet og representerer en helt ny, bredere og mer systematisk måte for å vurdere tilstand, tiltak og virkemidler for å forvalte norsk natur. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det spesielt interessant at de samfunnsøkonomiske vurderingene har skjedd parallelt med og i nært samarbeid med de naturvitenskapelige vurderingene. Dette er en spennende og fremtidsrettet tilnærming som man kan lære av i flere sammenhenger.
NINA Rapport 1554, hvor Kristin Magnussen og Øyvind H. Nystad fra Menon er medforfattere

I denne rapporten ser vi nærmere på juristenes bidrag til verdiskaping i samfunnet. Vi fokuserer på de juristene som jobber i næringslivet, både i form av private bedrifter, offentlig eiet forretningsvirksomhet (såkalt Spekter-bedrifter) og organisasjonslivet. Mange jurister jobber i bedrifter som driver advokatvirksomhet og juridisk rådgivning.
I denne rapporten fokuserer vi mindre på denne gruppen, men det er likevel naturlig å omtale dem i analysen fordi de er interessante å sammenligne med. Vi skiller mellom bidrag til verdiskaping i bedriften og verdiskaping utenfor bedriften. Slike beregninger hviler på en rekke forutsetninger og er beheftet med betydelig usikkerhet. Våre kartlegginger av jurister i Norge viser at ca. 6431 jurister jobber i næringslivet utenom advokatselskapene og de juridiske rådgiverne. Dette utgjør ca. 20% av alle med juridisk embetseksamen. Verdiskapingsbidraget per jurist er på 2,4 millioner kroner per år, noe som er mer enn det dobbelte av den gjennomsnittlige lønnsinntekten.

Rapporten beregner den økonomiske aktiviteten på Ringsakerfjellet. Videre beskriver den hvordan reise- og hytteliv i dette området setter spor i hele landet gjennom samlede ringvirkninger på ca 2 milliarder kroner i året. Til sist inneholder rapporten en redegjørelse for hvordan hyttebyggingen de siste 5 årene har påvirket regionens arbeidsmarked (Ringsaker, Lillehammer og Øyer) og kommunale budsjetter. Bygging av over 700 hytter i perioden 2012-2016 har skapt mye aktivitet i næringen og bidratt til at ledigheten i regionen har blitt kraftig redusert. For hver krone Ringsaker kommune påføres av utgifter hentes det inn 10 kroner i inntekter fra hyttebyggingen og relatert aktivitet. Rapporten er skrevet på oppdrag for grunneierne på Ringsakerfjellet.

Menon Economics har på oppdrag for Innovasjon Norge gjennomført en førevaluering av ordningen for Oppstartslån. Målet med førevalueringen er å vurdere ordningens samfunnsøkonomiske rasjonale, samt å bidra til best mulig utforming av ordningen. I en førevaluering er det ikke mulig å måle effekten direkte ettersom virkemiddelet ikke er tatt i bruk lenge nok til at det er rimelig å anta en effekt. Vurderingene som gjøres i førevalueringen er derfor basert på en kombinasjon av erfaringer fra brukerne og tilbyderne av ordningen så langt og teoretisk innsikt om kapitalmarkeder og tidligfaseselskaper.

Menon Economics har på oppdrag for Innovasjon Norge gjennomført en førevaluering av Presåkornordningen. Målet med førevalueringen er å vurdere ordningens samfunnsøkonomiske rasjonale, samt å bidra til best mulig utforming av ordningen. I en førevaluering er det ikke mulig å måle effekten direkte ettersom virkemiddelet ikke er tatt i bruk lenge nok til at det er rimelig å forvente en realisert effekt. Vurderingene som gjøres i førevalueringen er derfor basert på en kombinasjon av erfaringer fra brukerne og tilbyderne av ordningen så langt, samt teoretisk innsikt om kapitalmarkeder og tidligfaseselskaper.