Elgjaktas årlige samfunnsøkonomiske verdi er beregnet til 1,1 mrd. kroner

Elgjakta er en friluftslivsaktivitet som utøves av omtrent 60 000 nordmenn i alle aldersgrupper over hele landet hvert år. Jegernes viktigste motivasjon for å jakte elg er spenningen, det sosiale felleskapet, natur­opplevelsen, fysisk aktivitet og tilgang til elgkjøtt. Basert på en spørreundersøkelse til norske elgjegere, deltakelse på jakt, gjennomgang av relevant litteratur og analyse av tilgjengelig statistikk, anslår vi at den samlede verdien av elgjakt for jaktsesongen 2019-2020 er 1,1 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 19 000 kroner per elgjeger per sesong og 1 100 kroner per jeger per jaktdag. Om lag 60 prosent av elgjegerne er helt enig i påstanden om at elgjakta er årets høydepunkt.

Våre beregninger viser at verdien av elgjakt på eiendom som Statskog forvalter utgjør 64 millioner kroner per år. Ser vi bort fra verdien av elgkjøttet, som Statskog tar betalt for av jegerne og som dermed inngår i det bedrifts­økonomiske overskuddet, er det samfunnsøkonomiske overskuddet fra elgjakta på 56 millioner kroner. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil overskuddet av Statskog sin virksomhet når man legger denne verdien av elgjakt til Statskog sitt bedriftsøkonomiske overskudd på 107 millioner kroner i 2019, utgjøre 163 millioner kroner. Det er 50 prosent høyere enn dagens bedriftsøkonomiske overskudd.

Tilskudd til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelser er en nasjonal tilskuddsordning som forvaltes av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Menon Economics har, på oppdrag fra Bufdir, gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen. For årene 2017, 2018 og 2019, finner vi at Bufdir sine prioriteringer av søknader samsvarer godt med formålet om å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med funksjonsnedsettelser.

Norge har satt nasjonale mål om å kutte egne klimagassutslipp. Dette er ambisiøse klimamål, og regjeringen har gjennom Norges klimalov påtatt seg et eget ansvar for dette gjennom budsjettbehandlingen. Et sentralt formål med klimaloven er nettopp å forplikte regjering og storting i oppnåelse av klimamålene de har satt. For å sikre at dette skjer, skal regjeringen redegjøre for klimaeffekten av fremlagt budsjett.

Menon Economics og CICERO har på oppdrag fra Miljødirektoratet og på vegne av Teknisk beregningsutvalg for klima utviklet en metode for å kategorisere statsbudsjettets bestanddeler etter påvirkning på utslipp av klimagasser.

Denne rapporten presenterer eksempler på god praksis for utarbeidelse og bruk av konsekvensutredningen av kommuneplanens arealdel. Formålet er å vise faktiske eksempler på hvordan kommunene har gjennomført og dokumentert konsekvensutredningen, med et ønske om å være gi inspirasjon til kommuner som starter arbeidet med planprogram eller er i gang med prosessen med å utarbeide kommuneplan.
Et utvalg på over 100 kommuner er vurdert etter kriterier basert på forskrift om konsekvensutredninger og eksisterende veiledningsmateriell. Arbeidet inngår i grunnlaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin oppdatering av eksisterende veiledning.

På oppdrag for Samferdselsforum Nord og med støtte fra Samfunnsløftet (SpareBank 1 Nord-Norge) har Menon Economics gjennomført en analyse av samfunnsøkonomiske kostnader ved forsinkelser for frakt av sjømat og fersk fisk fra Nord-Norge. Omfanget av forsinkelser har tidligere blitt kartlagt av Nordlandsforskning og Transportutvikling, men dette er første gang det utarbeides et modellapparat for beregning av samfunnsøkonomisk tap knyttet til forsinkelser av tidskritisk godsfrakt på vei. Metoden som er utviklet her kan også anvendes i andre landsdeler.

På oppdrag fra Virke Dagligvare har Menon Economics undersøkt hvordan norsk økonomi ble påvirket av den kraftige reduksjonen i grensehandel som oppstod da norske myndigheter stengte grensene i respons på spredningen av koronaviruset i mars 2020.

På oppdrag fra Eksportkreditt har Menon kartlagt utsiktene til norsk eksport, og hvordan virkemidlene for næringsfremme i utlandet kan bidra til å øke norsk eksport fremover. Rapporten undersøker de viktigste kjennetegnene for norsk eksport og hvordan eksporten har utviklet seg over tid sammenlignet med andre nordeuropeiske land, med et særlig fokus på Sverige og Danmark. Undersøkelsen viser at Norge bruker mindre ressurser og er mindre ambisiøse enn de andre skandinaviske landene.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har hatt behov for en ekstern utredning av det statlige barnevernets system for styring, ledelse, kontroll og oppfølging av institusjonstilbudet, både det som er statlig eid og det som er privat eid. Et sentralt mål med utredningen er å styrke kunnskapen om rammevilkårene for aktører i institusjonsbarnevernet, og hvordan disse rammevilkårene eventuelt bør endres for å støtte opp om målet om et velfungerende og effektivt barnevern. Et uttrykt mål med denne utredningen er å peke på mulige endringer og tiltak som kan gjennomføres for å oppnå et bedre og mer effektivt tilbud til barn og unge på institusjonsområdet.

På oppdrag for Biogen Norge har Menon Economics kartlagt dagens behandling av demens forårsaket av Alzheimers sykdom. Rapporten beskriver forekomsten av Alzheimers, hva som betegner sykdommen og hvordan Alzheimers og andre demenssykdommer utredes og behandles i dag.

På oppdrag fra Biogen Norge har Menon Economics beregnet samfunnskostnader knyttet til demens i Norge med fokus på Alzheimers sykdom.