Menon har på vegne av Statkraft gjennomført en analyse av konsernets ringvirkninger for den norske økonomien. Vi finner at Statkrafts virksomhet understøtter en samlet verdiskaping på 27 milliarder kroner i 2019, tilsvarende  0,7 prosent av Norges BNP. Selskapet bidrag til statens inntekter, via skatter og avgifter, var på nærmere 10 milliarder kroner i 2019. I tillegg mottok Staten et utbytte på 6,5 milliarder kroner via sitt eierskap i Statkraft.

Menon gjennomfører på oppdrag for Norges Forskningsråd en følgeevaluering av programmet for forskning og innovasjon i kommunesektoren, FORKOMMUNE. Følgeevalueringsperioden er fra 2018 til 2020. Denne delrapporten inngår som den siste av tre delrapporter om programmet.

Menon Economics har på oppdrag for Norges Forskningsråd gjennomført en følgeevaluering av programmet for forskning og innovasjon i kommunesektoren, FORKOMMUNE. Følgeevalueringsperioden har vært fra 2018 til 2020. Dette er sluttrapporten for følgeevalueringen av programmet, og bygger på tre tidligere delrapporter.

I denne sluttrapporten oppsummerer vi arbeidet med FORKOMMUNE-programmet til Norges Forskningsråd, som er gjennomført de tidligere årene. Evalueringen har vært ledet av Kaja Høiseth-Gilje.

I denne rapporten evaluerer vi ordningen med utviklingstillatelser for havbruksnæringen og utreder alternative fremtidige ordninger som kan bidra til samme målsetting om å løse flere av miljø- og arealutfordringene som næringen står overfor. Utredningen er skrevet på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Nofima og Simonsen Vogt Wiig.

På oppdrag for Tønsberg kommune har Menon Economics vurdert klimaeffektene av kommunens arbeid med å redusere kostnadene i kommunebudsjettet. Vi har analysert 87 tiltak, hvorav 14 tiltak vurderes å kunne medføre reduksjoner i klimagassutslipp. Utslippsvirkningene er imidlertid vurdert som relativt begrensede sett opp mot kommunens klimamål. Rapporten drøfter videre kommunens generelle muligheter for å redusere utslippen av klimagasser.

På oppdrag for NHO Service og Handel har Menon Economics sett nærmere på verdien av bemanningsbransjen for norsk økonomi og arbeidsliv. Dette har vi gjort gjennom å beskrive bransjens betydning for fire utvalgte næringer og sektorer. Disse er verftsindustrien, reiselivsnæringen, helse- og omsorgssektoren og IT-sektoren. For hver av disse beskriver vi de viktigste årsakene til at det benyttes innleie av arbeidskraft og vi drøfter hvilke konsekvenser et forbud eller en innstramming i adgangen til å benytte seg av innleie vil ha for virksomhetene og arbeidstakerne.

Menon Economics har på oppdrag for Norsk olje og gass beregnet nasjonale og regionale ringvirkninger av petroleumsnæringen. Arbeidet bygger videre på det arbeidet Menon i 2019 utførte for Norsk olje og gass.

Rapporten viser at petroleumsnæringens aktivitet understøtter 180 000 årsverk i 2019, tilsvarende 205 000 sysselsatte. Næringen hadde verdiskapingseffekter (inklusive ringvirkninger) på nærmere 600 milliarder kroner, noe som resulterte i en samlet skatteeffekt på om lag 310 milliarder kroner. I tillegg er det utarbeidet elleve fylkesrapporter.

På oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter har Menon Economics vurdert hvilke økonomiske utfordringer Norge står foran fram mot 2040. Basert på gjennomgang og analyse av tidligere studier, utredninger og tilgjengelig statistikk har vi sett på utviklingstrekkene globalisering, digitalisering, klimaendringer, reduserte petroleumsinntekter, aldrende befolkning, sentralisering og sosiale spenninger og utenforskap og hvilke behov dette skaper for fremtidig økonomisk vekst, tjenesteevne og finansieringsevne.

Ut fra vår analyse har vi identifisert ni behov som særlig viktige i årene fremover. Disse er behov for 1) Nok arbeidskraft, 2) Relevant kompetanse, 3) Økt produktivitet i velferdstjenestene, 4) Bedre kapasitetsutnyttelse og samarbeid, 5) Økt brukerfokus i velferdstjenestene, 6) Grønt skifte i offentlig sektor, 7) Å unngå økende regionale ubalanser, 8) Tillitt i samfunnet og 9) Sikkerhet og beredskap.

Vi beskriver hva som kjennetegner disse utfordringene og peker på mulige tiltak for å møte disse. Vi har ikke gitt tilrådninger til hvilke løsninger som bør velges. Vi har like fullt pekt på en mulig vei framover.

Menon har utredet mulighetene for å øke aksepten for høyere klimaavgifter, ved at avgiftsinntektene øremerkes til bestemte formål. I en representativ spørreundersøkelse av Norges befolkning har vi funnet at aksepten for klimaavgifter øker dersom inntektene øremerkes til bestemte formål, framfor å gå til å finansiere generelle offentlige utgifter. Særlig positive er de om inntektene går til klimavennlige teknologier og til næringer i distriktene. Folk er mindre positive til at inntektene brukes til generelle overføringer, engangsbeløp eller reduserte inntektsskatter.

Vi drøfter utslipps- og fordelingsvirkninger av økte klimaavgifter, og påpeker at de største potensialene for utslippskutt er i sektorene med lavest eller ingen avgifter i dag. Disse er unntatt nettopp av fordelingshensyn, og det vil være en særlig utfordring å forme avgiftene slik at en både sikrer vesentlige utslippsreduksjoner og balanserte fordelingsvirkninger.

På oppdrag for Miljødirektoratet har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utredet tiltaksplaner mot fremmede ferskvannsfisk i Norge. Prosjekter har vurdert tiltak og spredningsrisiko sett i sammenheng med nyttekostnadsanalyser for tre områder og fire fremmede fiskearter.

MERE har stått for gjennomføring av nytte-kostnadsanalysen, inkludert beregning av tiltakskostnader og samfunnsnytten. Det anbefales at det blir gjennomført tiltaksplaner av ulikt omfang mot de fremmede fiskeartene i alle de tre områdene.