Sandefjord kommune har utarbeidet en klima- og energiplan, der et viktig formål er å bidra til reduserte utslippene av klimagasser. I planen identifiserte man at personbiltrafikken er én av de største kildene til utslipp av klimagasser. Som et tiltak for å redusere utslippene ønsket kommunen å kartlegge potensialet, mulige etableringsbarrierer og virkemidler for bildeling, samt klimagevinster av en eventuell ordning. Basert på erfaringer fra andre norske byer er vår vurdering at etterspørselsgrunnlaget blant privatpersoner i Sandefjord ikke er tilstrekkelig til at et marked for bildeling vil utvikles av seg selv. Skal kommunen sikre et bildelingstilbud, må kommunens selv ta initiativ. Dette kan skje ved at kommunen alene eller sammen med interesserte bedrifter i sentrum tilbyr kjøp av bildelingstjenester, med dedikerte p-plasser til det formålet. Klimaeffekten er avhengig av i hvilken grad bildelingen tar i bruk utslippsvennlig teknologi, sammenlignet med hva brukerne ellers ville valgt uten muligheter for bildeling.

Involvering av bedrifter og innbyggere i Sandefjord sentrum i utforming og utvikling av tilbudet vil på lengre sikt kunne gi en klimagevinst. Klima-gevinsten blir størst hvis tilbudet medfører at bedrifter og privatpersoner bytter ut fossildrevne kjøretøy med utslippsfrie delebiler. I tillegg medfører bruk av delebil framfor privatbil trolig en reduksjon i kjørelengder, som gir en addisjonell klimagevinst. Denne effekten avhenger av at delebilbruken erstatter privatbil-bruk, og ikke kollektivreiser, sykkelturer eller gåturer.

Kontaktperson er Simen Pedersen.

Gjennom etableringen av MARKOM2020 har den maritime utdanningen på universitets-, høyskole- og fagskolenivå blitt betydelig styrket. Det har ikke vært den samme satsingen på maritim utdanning i videregående skole. Rektorene ved de maritime videregående skolene og ved de maritime fagskolene er bekymret over at spennet mellom den kompetansen elevene har når de forlater Vg2 maritime fag og den kompetansen de bør besitte når de begynner på fagskolen har økt betraktelig. På vegne av rektorene ved de maritime videregående skolene søkte Færder videregående skole MARKOM2020 om midler til å gjennomføre en nasjonal undersøkelse av kvaliteten på utdanningen i Vg2 maritime fag.

Denne rapporten belyser og drøfter en del sentrale utsagn om rekrutteringsgrunnlaget, innhold og kvalitet på utdanningen i Vg2 maritime fag og ser den opp mot den kunnskapen som kreves av studentene når de starter på fagskolen. Rapporten foreslår også tiltak som kan iverksettes for å møte de utfordringene som er identifisert.

På oppdrag fra Novo Nordisk har Menon utarbeidet en rapport som gir et anslag på samfunnskostnadene knyttet til overvekt og fedme.

Overvekt har blitt en epidemi i store deler av verden. Fedme, som utgjør den mer alvorlige delen av overvektsproblemet, har blitt en av vår tids største helseutfordringer. Om lag 23 prosent av alle nordmenn over 18 år har i dag fedme, altså i underkant av 1 million mennesker. Forekomsten av fedme i Norge ligger over gjennomsnittet for europeiske land. Dette i motsetning til de øvrige nordiske landene som ligger under gjennomsnittet. I følge ulike norske undersøkelser har andelen med fedme doblet seg siden årtusenskiftet.

Overvekt og fedme er antatt å være primærårsak til over 3 200 dødsfall i 2016. Overvekt er særlig en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, diabetes, svulster og muskel- og skjelettsykdommer.

Helsenæringens verdi 2019 ble lansert 25. april på NHOs helsenæringskonferanse. Rapporten er skrevet på oppdrag fra et bredt konsortium av private og offentlige aktører i helsenæringen.

Hovedbudskapet i årets rapport er: Helsenæringen i Norge fortsetter å vokse. Vekstraten har ligget rundt 8 prosent de siste årene, og veksttakten ser ut til å fortsette i 2018 og 2019 selv om 2017 viste en liten nedgang. Næringens egen forsknings- og utviklingsaktivitet vokser kraftig. Det samme gjør kapitaltilførselen til oppstarts- og vekstselskaper i næringen. Likevel er helseindustrien i Norge fortsatt liten i en internasjonal målestokk. Skal næringen virkelig få et løft, krever det at hjemmemarkedet – som i stor grad er offentlig – tar en «lokomotivrolle» i implementering av ny teknologi, nye tjenester og nye samarbeidsformer. I tillegg til å styrke norsk helsesektor vil det også gjøre norsk helseindustri mer attraktiv for kunder og investorer utenfor Norge.

På oppdrag for KS har Menon Economics og TØI utredet innfasingen av fossilfrie kollektivtransportløsninger i fylkeskommunal regi samt fylkeskommunenes merkostnader ved overgangen til disse. Norge har mål om å redusere egne klimagassutslipp, særlig ved å kutte utslipp fra transportsektoren. Som ansvarlig for store deler av kollektivtransporten, spiller fylkeskommunene en viktig rolle i å bidra til å nå disse målene. Utredningen viser at omstillingen til fossilfrie løsninger og nullutslippsløsninger akselererer, og at særlig antallet batteriferger vil vokse sterkt de kommende fem årene. Fortsatt er disse løsningene som regel dyrere enn løsninger på fossile energibærere og merkostnadene bæres i hovedsak av fylkeskommunene.

The Leading Maritime Capitals report for 2019 is out, with fresh insight on which maritime metropolises provide the best support for companies in shipping and related services. Criteria include soft and hard infrastructure and access to world-class talent and services – all key components that maritime businesses need to thrive in their chosen locations.

Menon har i  denne rapporten vurdert hvordan fem globale megatrender vil påvirke jordbruk og matproduksjon. Vi finner det sannsynlig at omsetningen i matindustrien vil øke, dels som følge av økonomisk vekst og økonomisk vekst, og dels som følge av mer vektlegging av kvalitet og helsemessige aspekter ved matproduksjonen.  Vi beregner effekten i tre scenarier for jordbruk og matindustri.

Ved spørsmål, ta kontakt med Sveinung Fjose

Den planlagt utbyggingen av E39 mellom Os og Stord vil senke reisetiden mellom Bergen og Haugesund fra 3 timer til 1,5 timer. Prosjektet er beregnet til å bli svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, til tross for at det blant annet innebærer en kostbar 5km lang bro over Bjørnafjorden. I en ny analyse peker Menon Economics på at utbyggingen kan utløse betydelige produktivitetsforbedringer. Slike virkninger, gjerne omtalt som netto ringvirkninger eller mernytte, telles ikke med i nytten i den alminnelige samfunnsøkonomiske analysen, men kommer i tillegg.

Produktivitetforbedringen vil bidra til at Hordfast, som allerede anslås å bli svært lønnsomt for samfunnet, blir enda mer lønnsom. Ved hjelp av makromodellen NOREG estimerer vi at om lag 40 prosent av gevinsten vil tilfalle andre deler av landet enn de direkte berørte fylkene Rogaland og Hordaland. Analysen er utarbeidet på oppdrag for Hordfast AS.

Klimaet er i endring og kommunen står i førstelinjen i møtet med konsekvensene. Investeringer i dag for å forberede og tilpasse seg til endringene kan skape store framtidige besparelser, for kommunen, dens innbyggere og næringsliv. Helhetlig planlegging for å møte gradvise endringer i klima samt økt risiko og omfang av ekstremhendelser er viktig for å identifisere de riktige investeringene. Denne rapporten oppsummerer arbeidet med tre slike arbeider. Formålet er å dele erfaringer som kan være til nytte for andre kommuner.

I 2007 ble det utarbeidet en tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (KLD 2007). I 2018 startet arbeidet med en samlet, prioritert tiltaksplan mot fremmede skadelige arter som vil bli ferdigstilt i 2019, hvor tiltak blir ytterligere konkretisert.

Fremmede arter kan påvirke naturmangfoldet og ha betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. En sentral oppgave for forvaltningen er å prioritere ressurser til forebyggende eller skadereduserende tiltak. Denne rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet, vil inngå i forvaltningens arbeid med å peke ut fremmede arter som bør prioriteres ut fra en vurdering av noen relevante virkninger for miljø og samfunn.Rapporten inneholder forslag til en metodikk som skal bidra til et bedre og bredere grunnlag for å identifisere hvilke fremmede arter forvaltningen bør prioritere når relevante virkninger for natur og samfunn tas i betraktning. Rapporten beskriver kriterier og fremgangsmåte for å identifisere fremmede arter som bør gis forvaltningsprioritet. Videre anvendes disse kriterier og fremgangsmåte for å identifisere fremmede arter som bør gis høy prioritet i forvaltningens arbeid mot fremmede arter.

Prosjektet er gjennomfør av Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE), i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA).