Menon Economics har, i samarbeid med THEMA og professor Knut Einar Rosendahl (NMBU), gjennomført en områdegjennomgang av støtteordningene i klimapolitikken på oppdrag for Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Gjennomgangen omfatter 41 ordninger under Enova, Innovasjon Norge, Landbruks­direktoratet, Gassnova, Klima- og miljødepartementet, Kystverket og Miljødirektoratet, tilsvarende 3,3 mrd. kroner årlig.

Anbefalingene bygger på vurderinger av i hvilken grad ordningene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser, kostnader ved å kutte utslipp målt per tonn CO₂, om ordningene stimulerer til mer innovasjon og nettverksutbygging enn det markedet leverer alene, og i hvilken grad de støtter prosjekter som allerede er dekket av klimaavgifter eller andre klimavirkemidler.

Med utgangspunkt i Menons evaluering av Innovasjon Norges låne- og garantiordninger har partner i Menon, Gjermund Grimsby, skrevet en forskningsartikkel om evalueringsmetodikk og betydningen av valg av kontrollgrupper i kvasieksperimentelle studier. Artikkelen inneholder også beskrivelse av kilder til imperfeksjoner i kapitalmarkedet for tidligfasebedrifter, samt en gjennomgang av forskningslitteraturen knyttet til ulike typer offentlige kapitalvirkemidler rettet mot dette segmentet.
Artikkelen kan leses og lastes ned gratis fra denne lenken fram til og med 7. juli 2018.

https://authors.elsevier.com/a/1X3uPB5AS84MQ

On behalf of two international gasoline chains, Menon Economics have investiated the development in the sales of electric vehicles and the development of autonomous vehicles. The attached presentation is a reduced version of this work, but it shows just some of our assessments regarding these subjects. Previously Menon has also analyzed the composition of the Norwegian vehicle fleet towards 2035 based on technological development, changing consumer preferences and more, and how this will affect future fuel demand.

I dette pilotprosjektet for Miljødirektoratet gjennomføres prissetting av de miljøkostnadene fremmede skadelige ferskvannsfisk påfører samfunnet. Det er gjennomført betinget verdsettingsstudier for å få fram miljøulempene ved de regionalt fremmede fiskeartene gjedde og ørekyt. Undersøkelsen viser at folk har betalingsvillighet for å unngå de skadene disse fremmede artene påfører blant annet de naturlig fiskeartene, som ørret, og den reduksjonen det gir i rekreasjonsverdien av ferskvannsfiske. Pilotprosjektene har fungert godt, og gir grunnlag for å jobbe videre med slik verdsetting av skadekostnadene av fremmede arter. Prosjektene er gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Rapporten finnes også på Miljødirektoratets hjemmeside.

I dette pilotprosjektet for Miljødirektoratet gjennomføres prissetting av de miljøkostnadene fremmede skadelige hagearter påfører samfunnet. Det er gjennomført betinget verdsettingsstudier for å få fram miljøulempene ved de fremmede hageartene brunsnile, rynkerose og kjempebjørnekjeks. Undersøkelsen viser at folk har betalingsvillighet for å unngå de skadene de fremmede artene påfører blant annet på stedegen natur. Pilotprosjektene har fungert godt, og gir grunnlag for å jobbe videre med slik verdsetting av skadekostnadene av fremmede arter. Prosjektene er gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Rapporten finnes også på Miljødirektoratets hjemmeside.

A Nordic project team, lead by Menon Economics in cooperation with Oxford Research and the Social Science Research Institute of the University of Iceland, has conducted a cross-Nordic study on the economic influence of standards.
The study was commissioned as a joint initiative by the Nordic standardization bodies and has benefitted from financial support from Nordic Innovation – an institution that works to promote cross-border trade and innovation between the Nordic countries.

Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) ved partner Kristin Magnussen har ledet en tverrfaglig ekspertgruppe, nedsatt av Miljødirektoratet, som har hatt i oppdrag å gjennomføre en nasjonal utredning som beskriver hvordan samfunnsutvikling og befolkningens helse og velferd henger sammen med våtmarkene og deres økosystemtjenester. Historisk var våtmarkene viktige som kilder til brensel, bygningsmaterialer og isolasjon, beite for husdyr, rein og vilt og vinterfôr til husdyr. I dag betyr de regulerende tjenestene fra våtmarker mest, særlig karbonbinding, karbonlagring og flomdemping.

Klimaendringene vil trolig gjøre disse tjenestene fra våtmarker enda viktigere fremover. Andre viktige tjenester i dag, som rekreasjon, estetiske effekter, bevaring av natur- og kulturarv, vil antagelig bety stadig mer.  Myr inneholder langt mer organisk karbon enn noe annet økosystem på land, og drenering frigjør store mengder klimagasser fra våtmark. Konsekvensene av ulik bruk viser dilemmaene vi står overfor, og at det er behov for bedre verktøy og mer kunnskap for å kunne gjøre velbegrunnede valg, for eksempel mellom vern og utbygging.

Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) ved partner Kristin Magnussen har ledet en tverrfaglig ekspertgruppe, nedsatt av Miljødirektoratet, som har hatt i oppdrag å gjennomføre en nasjonal utredning som beskriver hvordan samfunnsutvikling og befolkningens helse og velferd henger sammen med våtmarkene og deres økosystemtjenester.

Historisk var våtmarkene viktige som kilder til brensel, bygningsmaterialer og isolasjon, beite for husdyr, rein og vilt og vinterfôr til husdyr. I dag betyr de regulerende tjenestene fra våtmarker mest, særlig karbonbinding, karbonlagring og flomdemping. Klimaendringene vil trolig gjøre disse tjenestene fra våtmarker enda viktigere fremover. Andre viktige tjenester i dag, som rekreasjon, estetiske effekter, bevaring av natur- og kulturarv, vil antagelig bety stadig mer.  Myr inneholder langt mer organisk karbon enn noe annet økosystem på land, og drenering frigjør store mengder klimagasser fra våtmark. Konsekvensene av ulik bruk viser dilemmaene vi står overfor, og at det er behov for bedre verktøy og mer kunnskap for å kunne gjøre velbegrunnede valg, for eksempel mellom vern og utbygging.

Menon har for tredje år på rad skrevet rapporten, Helsenæringens verdi, på oppdrag fra et konsortium bestående av Abelia, Inven2, Legemiddelindustrien, Norwegian Smart Care Cluster, NHO, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, NHO Service & Handel, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA.

Rapporten spenner over et bredt spekter av temaer. Vi beregner næringens verdiskaping, omsetning, sysselsetting, produktivitet og lønnsomhet. Vi måler den samlede forskningsinnsatsen og innovasjonsresultatene i næringen. Vi avdekker gründerbedriftenes kapitalbehov og næringens flaskehalser mot vekst og internasjonalisering. Vi måler næringens eksport, og sist men ikke minst drøfter vi næringens samfunnsgevinster.

Menon Economics har bistått Statens vegvesen i å vurdere mulige samfunnsøkonomiske virkninger av at oppgaver knyttet til byggherreområdet i fylkesvegadministrasjon overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Vurdering av virkninger av overflytting av forvaltningsoppgavene var ikke en del av oppdraget. Vi har gjennom dialog med fylkeskommunene og Statens vegvesen forsøkt å identifisere hvilke samfunnsøkonomiske virkninger som potensielt kan oppstå og hva som kan være av vesentlig betydning. Vi har ikke funnet det faglig forsvarlig å kvantifisere virkningene.