Menon Economics har i samarbeid med forskere fra NOVA og fra Helseøkonomisk Analyse, evaluert investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, på oppdrag fra Husbanken.  Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem ble etablert i 2008 med formål om å stimulere kommunene til å øke og fornye tilbudet av plasser i sykehjem og heldøgns omsorgsboliger.

I denne rapporten ser vi på Norges handelssamkvem med EU og drøfter hvordan en alternativ handelstilknytning til EU ville sett ut for Norge og norsk handel, sammenlignet med hvordan dette ser ut under dagens EØS-avtale.

Rapporten ser særlig på:
• Omfanget av norsk handel med EU, med et spesielt blikk på Storbritannia og Norden
• Hvor viktige disse eksportmarked er for norsk næringsliv når man ser bort fra olje og gass?
• Hvordan Norges eksport til EU har utviklet seg over tid?
• Hvor viktig eksporten er for sysselsettingen i norsk næringsliv?
• Hva ville en alternativ tilknytning til EU kunne dekke?

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal kommuner gjennomføre konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. En konsekvensutredning omfatter å vurdere vesentlige virkninger av arealbruken for miljø og samfunn. På denne bakgrunn ønsket Miljødirektoratet en vurdering av hvordan klima- og miljøtemaer håndteres i konsekvensutredninger av kommuneplanens arealdel. Vår gjennomgang av et representativt utvalg konsekvensutredninger (med tilhørende planprogram og saksfremlegg der de var tilgjengelige) og intervjuer med utvalgte fylkesmenn og kommuner viser at kvaliteten på konsekvensutredningene kan forbedres betydelig.

Menon Economics har vurdert verdiskapingspotensialet som ligger i en norskbasert industri for flytende havvind, med hensyn til markedsutvikling og global konkurransekraft. Studien er gjennomført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norges Rederiforbund, Norsk Industri, GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger.

Norske aktører står bak sentrale teknologikonsepter i den pågående utviklingen innen flytende havvind, og kompetansen fra olje- og gassektoren bidrar til et betydelig potensial for å ta andeler i et globalt marked.

Menon Economics have examined the potential for value creation in the Norwegian floating offshore wind power industry, with a focus on market development and global competitiveness. The study was conducted on behalf of Norwegian Offshore Wind Cluster, in collaboration with Export Credit Norway, Norwegian Shipowners’ Association, GCE NODE, Haugaland Vekst and Greater Stavanger.

Executive summary in English.

Mens andelen i befolkningen med høyere utdanning i Norge har økt kraftig de siste førti årene, har utviklingen i videregående skole gått motsatt retning. Siden 1970-tallet har andelen av lærere i videregående skole med lektorkompetanse falt fra i overkant av 70 prosent til dagens nivå på rett under 40 prosent. I tillegg er det store forskjeller i dekningen av lektorer mellom norske regioner. Mens andelen lektorer av alle undervisningsansatte utgjør 58 prosent i Oslo og 50 prosent Akershus, er den på under 30 prosent i Nordland og Finnmark. Mye av forskjellene kan forklares på bakgrunn av sammensetningen av elevmassen: Fordi yrkesfagelevene har færre «allmenne» fag, vil en høy andel yrkesfagelever i den samlede elevmassen dempe behovet for lektorkompetanse i fylket. Selv kontrollert for dette er det imidlertid betydelige geografisk variasjoner i lektordekning.

På oppdrag for Rederiforbundet, Envoa, Eksportkreditt Norge og NCE Maritime CleanTech har Menon kartlagt omsetning, sysselsetting, eksport og investeringer i grønn maritim.  Den grønne omsetningen i maritim næring var i 2018 på om lag 28 milliarder kroner. I tillegg foretok norsk maritim næring investeringer for i overkant av 5 milliarder kroner. Både omsetning og investeringer har blitt mangedoblet siste år.

På oppdrag fra Norsk Sjøoffisersforbund har Menon Economics kartlagt sjøfolks karriereveier til sjøs og på land. Hensikten er å få innsikt i hvor og hvordan den maritime kompetansen anvendes, hva slags maritim kompetanse det er behov for i årene fremover, hvilke utfordringer og tilpasningskrav det stiller utdanningsinstitusjonene overfor og hvor stort behovet vil være i årene fremover for maritim sjøkompetanse.

Mindre forskjeller mellom kommunene

Oslo ligger på topp i årets Kommune-NM, foran Sola, som har ligget øverst på listen tidligere år siden 2013. Øvrige kommuner blant de høyest rangerte ligger i Østlandsområdet, langs kysten i Sør-Norge og byområdene langs hele kysten forøvrig og i innlandet. Dette er større by-, tettsteds, utdannings- og høyteknologikommuner, eller kommuner med betydelig innslag av oppdrettsnæring og energiproduksjon, i tillegg til reiselivskommuner og vintersportområder.

Hovedtyngden blant de lavest rangerte kommunene finner vi fra Trøndelag og nordover og innlandskommuner på Østlandet, men det er verd å merkes seg at forskjellene er blitt mindre. Tendensen er at kommuner som samlet sett rangerer lavt har hatt størst framgang de siste fem årene. Samtidig som mange kommuner i Nordland og Innlandet har gått mye fram de senere årene, har tendensen vært motsatt for mange kommuner i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal etter fallet i oljeprisen i 2014.

Muskel- og skjelettsykdom rammer mer enn 1 million nordmenn årlig, og utgjør 11 prosent av det samlede helsetapet i Norge. I tillegg til å påføre individet smerter, redusert livskvalitet og i enkelte tilfeller tidlig død, er muskel- og skjelettsykdom en stor belastning for samfunnet. Sykdomsgruppen er den viktigste enkeltårsaken til sykefravær i Norge.

I denne rapporten har vi beregnet den årlige verdien av sykdomsbyrden, tapt produksjon og kostnader til helsetjenester som skyldes muskel- og skjelettsykdom. Til sammen utgjør dette samfunnets kostnader knyttet til sykdomsgruppen. De totale samfunnskostnadene forbundet med muskel- og skjelettsykdom i 2018 er anslått til 255 milliarder kroner. Dette gjør muskel- og skjelettsykdom til den sykdomsgruppen som rammer flest og koster samfunnet mest.

I rapporten har vi identifisert og vurdert åtte mulige tiltak som har til formål å redusere de samlede samfunnskostnadene.

Rapporten, som er skrevet på oppdrag for Norsk Revmatikerforbund, lanseres på Arendalsuka.

Kontaktperson i Menon er Erland Skogli.

På oppdrag for Norges Blindeforbund og Specsavers har Menon utarbeidet en rapport som gir et anslag på samfunnskostnadene knyttet til synshemming i Norge.

Til sammen antas det at mer enn 320 000 nordmenn levde med en synshemming i Norge i 2018. Sammenlignet med andre OECD-land har Norge en høy andel innbyggere med en moderat eller alvorlig synshemming, med 3,1 prosent. Synshemming innebærer naturligvis en stor belastning for individet, men også en stor kostnad for samfunnet.

Kontaktperson i Menon er Erland Skogli