På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi evaluert midlene til bekjempelse av fremmede arter som tildeles til fylkesmannsembetene og sysselmannen på Svalbard over kapittel 1420, post 21. Formålet med midlene er å bekjempe fremmede arter. I perioden 2009–2019 har embetene og Sysselmannen blitt tildelt 86 millioner kroner til å gjennomføre bekjempelses-, kartleggings- eller informasjonstiltak. Tildelingene har høy utløsende effekt. Midlene er gitt til prosjekter innenfor formålet med tildelingene, og ville i liten grad blitt gjennomført uten de tildelte midlene. Samtidig er det vanskelig å vurdere effekten av tiltakene. For å sikre en mer koordinert innsats mot fremmede arter, anbefaler vi at Miljødirektoratet tydeliggjør hvilke arter og områder som skal prioriteres, samt hva slags informasjon de ønsker innrapportert. Det er også behov for å spisse de regionale handlingsplanene slik at de blir bedre prioriteringsverktøy for embetene og Sysselmannens arbeid mot fremmede arter. Videre bør man vurdere om det skal etableres et sentralt tiltakssystem med informasjon om effekter og kostnader knyttet til bekjempelsesmetoder. Arbeidet er gjennomført av Menon Economics, i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Er nytten større enn kostnadene ved opprydding i forurenset sjøbunn?

På bakgrunn av spørsmål i Stortinget, har vi gjennomført en evaluering av midlene som er brukt på å rydde opp i sedimenter og grunn som er forurenset med miljøgifter. Det er brukt over en milliard kroner på slik opprydding i perioden 2006-2018. I dette prosjektet har vi vurdert om pengene er brukt i tråd med hensikten og om gevinstene står i forhold til kostnadene. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Miljødirektoratet, og i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning.

I dette prosjektet har vi på oppdrag for Klima- og miljødepartementet (KLD) gått systematisk gjennom norske støtteordninger som kan ha ikke-ubetydelige negative konsekvenser for naturmangfold. Dette inkluderer både tilskuddsordninger, subsidier og skatteutgifter. I prosjektet har vi fokusert på ordninger som har direkte virkninger på biologisk mangfold i Norge. Vi finner at både innenfor Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet er det støtteordninger som kan ha negativ påvirkning på biologisk mangfold. Vi finner likevel at det er færre støtteordninger med direkte negative konsekvenser nå enn ved en gjennomgang i 2008, og at det i større grad stilles krav til ivaretagelse av biologisk mangfold ved tildeling. Vi finner også at det kan være de mange ordningene med mer indirekte effekter som kan ha størst negativ betydning for biologisk mangfold i Norge over tid. Prosjektet er gjennomført av Menon Economics i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rapporten finnes også på  Klima- og miljødepartementets hjemmeside.

På oppdrag fra MatPrat har Menon vurdert mulighetene for å legge om til annen matproduksjon på jordbruksarealer som vil bli overflødige hvis kjøttproduksjonen i Norge reduseres som følge av lavere kjøttforbruk per innbygger. Dette er en oppfølging av et arbeid (Rapport 49/2019) som Menon gjorde for MatPrat i 2019, med beregninger av økonomiske konsekvenser av redusert kjøttforbruk fram mot 2027.

På oppdrag for Konkurransetilsynet har Menon Economics estimert utviklingen i næringskonsentrasjon i norske næringer i perioden 1992 til 2018, der næringskonsentrasjon fungerer som en proxy på markedskonsentrasjon.

Formålet med studien er todelt: For det første ønsker vi å se hvordan utviklingen er i Norge sammenlignet med studier av USA og Europa, og for det andre ønsker vi å benytte unike, norske registerdata til å gjøre mer dyptgående analyser.

Menon Economics har på oppdrag for Innovasjon Norge gjennomført en følgevaluering av Presåkornordningen. Følgeevalueringen bygger videre på arbeid og funn fra førevalueringen av ordningen gjennomført av Menon høsten 2018. Presåkornordningen er et av tre nye virkemiddel hvor Innovasjon Norge har satt i gang følgeevalueringer, de to andre programmene er Oppstartlånordningen og Vekstgarantiordningen. Følgeevalueringer skiller seg fra tradisjonelle ex-post evalueringer ved at det det er for tidlig å vurdere ordningens effekt, i stedet er fokuset på ordningens relevans og utforming og hvordan disse legger til rette for størst mulig forventet effekt. I følgeevalueringen gis det anbefalinger for hvordan ordningen fremover kan utformes på best mulig måte, samt hvordan man bør gå fram for å måle effekt når det er tilstrekkelig historikk.

Menon Economics har på oppdrag for Innovasjon Norge gjennomført en følgeevaluering av Oppstartlånordningen. Følgeevalueringen bygger videre på arbeid og funn fra førevalueringen av Oppstartlånordningen, som Menon gjennomførte høsten 2018. Oppstartlån er et av tre nye virkemiddel hvor Innovasjon Norge har satt i gang følgeevalueringer, de to andre programmene er Presåkornordningen og Vekstgarantiordningen. Følgeevalueringer skiller seg fra tradisjonelle ex-post evalueringer ved at det det er for tidlig å vurdere ordningens effekt, i stedet er fokuset på ordningens relevans og utforming og hvordan disse legger til rette for størst mulig forventet effekt. I følgeevalueringen gis det anbefalinger for hvordan ordningen fremover kan utformes på best mulig måte, samt hvordan man bør gå fram for å måle effekt når det er tilstrekkelig historikk.

Menon Economics har på oppdrag for Innovasjon Norge gjennomført en følgeevaluering av Vekstgarantiordningen. Følgeevalueringen bygger videre på arbeid og funn gjort i førevalueringen av samme ordning i 2017. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om funnene i førevalueringen fortsatt er gyldige, om rådene fra førevalueringen er fulgt opp, gjøre preliminære tester av ordningens effekt, samt å bidra til best mulig utforming av ordningen basert på erfaringer fra brukere, andre land og teoretisk innsikt.

Menon har analysert tre tidligere kommunesammenslåinger i et prosjekt for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hensikten er å formidle erfaringer til de nylig sammenslåtte kommunene og senere sammenslåinger. Alle kommunene rapporterer at tjenestetilbudet til innbyggerne er styrket, at de har fått større økonomisk robusthet – særlig de minste kommunene, og at mengde og bredde i kompetansebasen har økt.

I denne analysen studerer Menon, i samarbeid med COWI, effektene en etablering av flere datasentre i Bergensregionen vil ha på sysselsetting, verdiskaping og videre næringsutvikling både i regionen, nærliggende fylker og nasjonalt. Datasentervirksomheter er foretak som driver med lagring og styring av store mengder data. Datasenterindustrien er den kraftkrevende industrien som vokser raskest i verden akkurat nå, og i årene som kommer forventes det etablering av flere slike sentre i Norge.