Menon Economics har på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet den økonomiske betydningen av fiske etter villaks i sjøen for sjølaksefiskerne i Norge.

En etablert form for laksefiske i Norge er fiske med faststående redskaper i sjøen. Dette er en grunneierrett for de med eiendom langs fjorder, kyst og øyer, og redskapene som brukes har landforankring. Denne måten å fiske etter laks på har vært vanlig i Norge minst siden midten av 1800-tallet. Tradisjonelt har motivasjonen for å fiske på denne måten vært å skaffe seg mat og til en viss grad for salgsinntekter. Over tid utviklet fisket seg til å bli en viktigere inntektskilde for en del av fiskerne. I dag er det også slik at en del av fiskerne karakteriserer sjølaksefiske som hobbyfiske. I 2020 var det 956 sjølaksefiskere som til sammen fisket med 1 394 redskaper.

Denne rapporten beskriver utviklingen i næringen før, under og etter pandemien. Årene frem til pandemiens utbrudd var preget av sterk vekst, særlig i utenlandsmarkedene. Interessen for naturbaserte opplevelser i Norge var stor, og næringen utviklet stadig nye attraktive tilbud, ikke minst knyttet til lokalprodusert mat og drikke.

I pandemiens første fase stoppet norsk reiseliv i praksis helt opp. Utenlandsmarkedene forsvant, og yrkesmarkedet var kraftig redusert. Næringens samlede omsetning falt med 24 prosent – etter sammenhengende vekst i 20 år. Eksportinntektene stupte, trolig med om lag 70 prosent. Tross det dramatiske fallet, ble 2020 bedre enn forventet, både med henblikk på omsetning og lønnsomhet.

For å synliggjøre konsekvenser av luftforurensning i samfunnsøkonomiske analyser benyttes enhetskostnader som kobler verdsettingen av effektene til kg utslipp av en luftforurensningskomponent. Enhetsprisene som brukes i dag, begynner å bli gamle, og i dette prosjektet har vi gjennomført en litteraturstudie for å kartlegge hva som finnes av verdsetting og enhetspriser for luftforurensingens virkninger på miljø. Vi skisserer også hva som bør gjøres fremover for å få gode, oppdaterte enhetspriser. Utredningen er gjennomført av Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Link til rapportomtale på Miljødirektoratets nettsider: Verdsetting av luftforurensningens kostnader for miljø – en litteraturstudie – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Kontaktperson i MERE: Kristin Magnussen

Menon har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet vurdert unntaket fra Konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker.  Mandatet innebar å vurdere to alternative modeller for fastpris i forskriften foreslått av Nærings- og fiskeridepartementet.

Vår anbefaling er at dagens fastprismodell videreføres med noen tilpasninger:

• Sette absolutt frist for når nye utgaver av en tittel ikke lenger kan underlegges fastpris
• Presisere at aktørene ikke kan avtale seg bort fra forlagenes individuelle rett til å justere bindende videresalgspris underveis i fastprisperioden

I tillegg mener vi at skaffe- og leveringsplikt ikke bør innføres på strømmetjenester. Vi mener også det er uheldig at forskriften åpner for så vidtrekkende horisontalt samarbeid som den gjør i dag, og anbefaler at det foretas en gjennomgang av forskriften der man vurderer om man kan oppnå det litteraturpolitiske formålet uten å tillate så utstrakt bruk av horisontalt samarbeid.

Menon har på oppdrag fra Norske Lakseelver vurdert hvordan man best mulig kan løse miljø- og velferdsproblemene som genereres av oppdrettsnæringen i Norge og samtidig sikre vekst i næringen over tid. Arbeidet her bygger i stor grad på det arbeid vi utførte for Nærings- og fiskeridepartementet i tilknytning til utviklingstillatelsene (Menon-publikasjon Nr. 150/2021).

På oppdrag for Nordland fylkeskommune, Rana kommune og Rana Utvikling har Menon Economics analysert betydningen av etableringen av Freyrs fire battericellefabrikker i Mo i Rana. Analysens formål er å være et kunnskapsgrunnlag for de tre aktørene, slik at de kan forberede seg på endringene Freys etablering vil medføre for kommunen og fylket.

På oppdrag for Direktoratet for e-helse har vi kartlagt den økonomiske aktiviteten på e-helseområdet, der den offentlige helsesektoren er oppdragsgiver. Menon har også utredet kilder til samspillsproblemer. Slike utfordringer bidrar til å forklare hvorfor deler av e-helseaktiviteten i offentlige sektor i dag er organisert slik den er, samt til å belyse problemstillingen om hvorvidt det i dag underinvesteres i e-helse i Norge.

Menon har i samarbeid med Nofima og Norce beregnet totale verdiskapings-, sysselsettings- og skatteeffekter av sjømatnæringen i 2020. Ved siden av en nasjonal rapport, har vi også utarbeidet 11 regionale rapporter.

Rapporten viser at sjømatnæringen klarte seg godt gjennom pandemien. Den totale verdiskapingen i sjømatnæringen var på 59 milliarder kroner i 2020. Dette er en nedgang fra 2019, men antall ansatte i næringen økte samtidig med 2.000. Inkluderes ringvirkninger, legger sjømatnæringen grunnlag for 93.600 arbeidsplasser.

For spørsmål, ta kontakt med Jonas Erraia.

Menon har på oppdrag fra Kystrederiene analysert ringvirkningene som genereres av den økonomiske aktiviteten til den norske brønnbåtnæringen. Analysen peker på at brønnbåtrederiene legger grunnlag for verdiskaping på 5 milliarder kroner i tillegg til å understøtte 4 400 arbeidsplasser i rederiene og i deres leverandører. I analysen diskuterer vi videre næringens betydning for innovasjon, læring og kompetansedeling i resten av økonomien.

Den maritime næringen i Norge har gjennomgått store strukturelle og innholdsmessige endringer. De siste 20 årene har næringen blitt transformert fra å være deepsea-dominert til å bli olje- og gassrettet – for så å bli omstilt til å betjene mange ulike havnæringer de siste årene. Maritim næring i dag er med andre ord fundamentalt annerledes enn for 10 år og 20 år siden. Et sentralt poeng i rapporten er at maritim næring i Norge ble mer fragmentert, i betydningen vertikalt dekoblet, etter 2015. En kraftfull omstilling fra olje og gass til nye havnæringer har redusert fragmenteringen, men medført at næringen er vesentlig mer diversifisert i dag enn for 5-10 år siden.

I rapporten drøfter vi hva vi kan vente i årene som kommer – vil det bli en reetablering av en enhetlig maritim klynge, flere sterke og uavhengige verdikjeder eller en gradvis fragmentering? Vi argumenterer for at næringen har gått fra å være en helhetlig maritim klynge til å kunne beskrives som en næring med flere adskilte og separate verdikjeder. Det er fordeler og ulemper med denne utviklingen. For å styrke maritim nærings konkurransekraft fremover anbefaler vi en verdikjedebasert strategi hvor fokuset bør være på å bygge og videreutvikle komplette verdikjeder innenfor havnæringer hvor Norge har sterke konkurranseforutsetninger, i tillegg til å identifisere og å realisere synergier mellom kjedene. Videre bør det tilrettelegges for å styrke varetransportrederiene og økosystemet rundt disse gjennom systematisk satsing på digitale teknologier og ved å bidra til «grønne korridorer» som gir rederiene insentiver til å investere i nullutslippsfartøy.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO.