På oppdrag for Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) har Menon Economics og CICERO kartlagt arbeidet med klimaanalyser i norsk statsforvaltning. Vi peker videre på forbedringsområder og viser til noen overordnede vurderinger for hvordan mulig forbedre klimaanalysearbeidet.

Menon Economics har på oppdrag for Innovasjon Norge gjennomført en evaluering av deres finansieringstjenester særlig rettet mot oppstartsbedrifter. Innovasjon Norge tilbyr en rekke virkemidler til oppstartsselskaper. I denne evalueringen fokuserer vi særskilt på de tre virkemidlene Markedsavklaringstilskudd, Kommersialiseringstilskudd og Oppstartlån.

Menon Economics har sammen med Holte Consulting og A2 Norge kvalitetssikret prosjektet Fremtidens opptak.

Prosjektets investeringskostnader er under terskelverdien for Statens prosjektmodell. Gitt prosjektets størrelse var det likevel ønskelig med ekstern kvalitetssikring. Vi har på oppdrag for Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet gjennomført en vesentlig nedskalert kvalitetssikring, en såkalt Supplerende analyse.

På oppdrag for Oslo kommune har Menon Economics analysert muligheter for industriutvikling i Oslo kommune. Dette innebar en gjennomgang av den eksisterende industrinæringen i kommunen, og positive effekter ved industri i en moderne storby.

Dette er en oppfølging av prosjektet «Tiltak for å ta vare på truet natur» som ble gjennomført i 2018 av Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med NINA, NIVA og NTNU Vitenskapsmuseet. Resultatet var en metodikk for å foreslå tiltak som bedrer statusen til truede arter og naturtyper. MERE utviklet metodikken for vurdering av tiltak og beregning av samfunnsøkonomiske tiltakskostnader og gjennomførte kostnadsberegningene for 124 truede arter og naturtyper.

I dette prosjektet er det gjennomført tiltaksvurderinger for 15 nye naturtyper, og vi har gjennomført kostnadsberegninger med i hovedsak samme metodikk som i 2018. Vi har også foreslått videreutvikling av metodikken.

På oppdrag for Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Reddvillaksen, har Menon belyst kostnaden av å gå over til lukket produksjonsteknologi i oppdrettsnæringen. Vi viser til oppdaterte kostnadsanslag for åpen og lukket produksjonsteknologi, og diskuterer faktorer som påvirker oppdretters valg av produksjonsteknologi.

På oppdrag for Concept har Menon Economics gjennomført en studie av hvordan offentlige byggherrer vurderer markedet og konkurransesituasjonen i forbindelse med utformingen av kontraktstrategien til investeringer som er omfattet av statens prosjektmodell.

På oppdrag fra Norges Rederiforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Kystrederiene og NHO Sjøfart har Menon Economics kartlagt kompetansebehovet i maritim næring som følge av teknologiutviklingen. Rapporten er avgrenset til å fokusere på rederienes kompetansebehov, både for de som jobber i landorganisasjonene og for de som jobber på sjøen.

I denne rapporten presenterer vi en forstudie om muligheter for utvikling av ett eller flere innovasjonsdistrikter i Skøyen-, Lysaker- og Fornebuområdet. Gjennom å dyrke frem egenskapene som preger et innovasjonsdistrikt vil konkurranseevnen og verdiskapingen i disse områdene, så vel som i hele regionen øke. Det bidrar til å gjøre både byen og distriktene mer attraktive for lokalisering av arbeidsplasser. Det er både positivt for bedriftene og innbyggerne i distriktene så vel som for hele samfunnet totalt sett. Rapporten inneholder en kartlegging av aktivitet og næringsliv i områdene og peker på mulighetene fremover. Mer spesifikt kartlegges næringsstruktur, kompetansesammensetning, innovativ aktivitet og geografien knyttet til de som jobber i disse distriktene. Deretter vurderer vi distriktene separat og samlet i lys av egenskaper som bør være på plass for å bygge innovasjonsdistrikter. Vi drøfter også mulige koblinger opp mot andre innovasjonsdistrikter i Oslo-regionen som er under utvikling i dag.

Klimaendringene gjør Norge mer utrygt. Endringene vil blant annet medføre større fare for ekstrem nedbør, flom, skred og stormflo, og slike hendelser vil skje hyppigere og med større intensitet. Vi kan langt på vei sikre oss mot fysisk klimarisiko ved å vite mest mulig om sannsynligheter for og konsekvensene av mulige kommende hendelser. Således kan vi tilpasse samfunnet til et endret klima. Å sikre seg mot all risiko i Norge er imidlertid en umulig oppgave, både fordi det vil skje hendelser som ikke kan forutses, og fordi risikoen i mange tilfeller er lav i forhold til kostnadene ved sikring. Da vil det være mer lønnsomt å ta kostnadene først når hendelsene inntreffer. Vi bør skaffe oss mest mulig kunnskap om risikoen og innta en nyansert tilnærming til hvilken risiko vi skal sikre oss mot og hvilken risiko vi kan leve med.