Menon har beregnet olje- og gassrelaterte inntekter i kommunene for 2017.  I notatet finnes en detaljert beskrivelse av fremgangsmåte.

I den linkede VG-artikkel presenteres beregningene.

Ved spørsmål, ta kontakt med Sveinung Fjose.

Som følge av sikkerhetsutfordringer ved dagens gyldighetstid på pass, og i forbindelse med større omlegginger i norsk passforvaltning, er det behov for å vurdere gyldighetstid for pass. I vår samfunnsøkonomiske analyse av å redusere gyldighetstiden på pass utstedt til voksne personer (16 år eller eldre) fra ti til fem år fra 2020, finner vi at redusert gyldighetstid øker etterspørselen etter pass. Økningen skyldes at voksne personer som har behov for pass vil søke om pass hvert femte år istedenfor hvert tiende år. Økt etterspørsel etter pass utløser økt ressursbruk i politiet og ved utenriksstasjonene som utsteder pass, og økt tidsbruk og økte reisekostnader ved hyppigere oppmøter på passutstedelsessteder for brukerne. Vi har funnet grunnlag for å prissette disse tre virkningene. Den samlede prissatte nettonytten er negativ og beregnet til mellom minus 150 og minus 311 millioner kroner. Redusert gyldighetstid på pass forventes også å ha en positiv innvirkning på samfunnssikkerhet gjennom bedre muligheter for oppdatering av sikkerhetsmekanismer, økt antall kontroller som gjennomføres ved fornyelse av pass og reduserte muligheter for misbruk av tapte pass. Disse nyttevirkningene, som er behandlet som ikke-prissatte virkninger i analysen, må samlet sett minst være lik mellom 150 og 311 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det tilsvarer mellom 7 og 9 kroner per gyldige pass (i omløp) per år. Samlet sett er det grunn til å forvente at samfunnets samlede betalingsvillighet for å øke sikkerhetsnivået i samfunnet gjennom å redusere gyldighetstiden overstiger denne kostnaden, og dermed at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

UDI har anskaffet og innført statistikkverktøyet Qlik for å forbedre innhenting, strukturering og formidling av styringsinformasjon. Menon Economics har på oppdrag fra UDI evaluert innføringen av Qlik, herunder vurdert i hvilken grad innføringen la til rette for realisering av gevinster og hvordan forvaltningen med å videreføre Qlik kan forbedres. Vi finner at det gjennom innføringen av statistikkverktøyet har blitt realisert flere gevinster, til tross for at det har vært en lite strukturert tilnærming til gevinstrealisering. De viktigste gevinstene knytter seg til bedre virksomhetsstyring, økt datakvalitet, redusert tidsbruk og bedre forutsetninger for prioritering og kontroll under krisen. Utviklingen av Qlik har i stor grad vært internt drevet, noe som trolig har bidratt til økt eierskap, utvikling av kompetanse og reduserte kostnader til ekstern utvikling.

Videre utvikling av Qlik bør baseres på gjennomtenkte beslutningsunderlag og prioriteringer slik at man kan ta helhetlige beslutninger med utgangspunkt i hva som forventes å gi størst gevinster for virksomheten og samfunnet som helhet.

Menon Economics, i samarbeid med Sweco, utarbeidet høsten 2017 et måle-, rapporterings- og evalueringssystem (MRE-system) for å styrke klima-tilpasningsarbeidet på lokalt nivå. Kommunene Oslo, Bergen og Kristiansand bidro i utvikling av systemet. I forbindelse med Oslo kommunes arbeid med å utarbeide en overordnet klimasårbarhetsanalyse, har Menon Economics bistått med konkretisering og anvendelse av elementer fra MRE-systemet. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet, og denne rapporten oppsummerer erfaringer og råd fra arbeidet med praktisk anvendelse av de ulike stegene i et MRE-systemet. Formålet er å dele erfaringer med Miljødirektoratet og andre kommuner som arbeider med klimatilpasning, samt å dokumentere arbeidet for Oslo kommune.

I dette forprosjektet for Riksantikvaren er formålet å finne fram til metoder som kan undersøke og vise eventuelle sammenhenger mellom deltagelse i frivillig kulturminnearbeid og nyttevirkninger for samfunnet, først og fremst i form av helsevirkninger. Det er lite eller ingenting å finne i litteraturen om samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av deltagelse i frivillig kulturminnearbeid, verken når det gjelder helse eller andre nyttevirkninger som bidrag til istandsetting av fysiske kulturminner og bidrag i opplæring av barn og unge, for eksempel gjennom den kulturelle skolesekken. Vi har gått gjennom aktuelle metoder for å undersøke samfunnsnytten, og anbefaler at man i et eventuelt hovedprosjekt gjennomfører en undersøkelse som kombinerer informasjon om helse, opplevd helse/velvære/lykke og annen samfunnsnyttig innsats.

Kontaktperson i Menon er partner Kristin Magnussen

Utviklingstrekk, hindre og muligheter

På oppdrag for Innovasjon Norge har Menon Economics gått gjennom utviklingen i kvinnelig entreprenørskap i Norge og kjennetegn ved oppstartsbedriftene og individene bak. Vi har forsøkt å gi en oversikt over forhold som kan forklare hvorfor det er færre kvinnelige enn mannlige entreprenører i Norge. Rapporten presenterer fire forslag til hva som kan gjøres fra det offentliges side for å stimulere flere kvinner til å starte opp for seg selv: etablere mer omfattende kvinnelige mentorordninger, etablere et statlig støttet kvinne-investeringsfond, ta bort konkurranseulemper i næringer der kvinner ofte opererer som entreprenører og etablere en ordning for kommersialiseringspermisjon ved universiteter og høyskoler

På oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet har Menon Economics og Oxford Research analysert bruken av stykkpris og salær for utbetaling av honorar til advokater. Formålet har vært å vurdere om man bruker stykkpriser i de rette situasjonene, og om dagens stykkpriser er satt på et hensiktsmessig nivå. Hensynet fra oppdragsgiver er å få mest mulig rettssikkerhet per krone. Det er først og fremst forsvars- og bistandsadvokatoppdragene, og saker under fritt rettsråd, som er underlagt stykkpriser i dag.

Vi anbefaler endringer i fem stykkpriser under fritt rettsråd. Endringsforslagene er anslått å koste 4,2 millioner kroner i året. Vi anbefaler også at kontrollfunksjonen i domstolene styrkes, og at man forsøker å forenkle søknadsprosessen for utvidet bevilling under fritt rettsråd.

På oppdrag for NVE, har Menon Economics og Pöyry utredet hvordan atferdsvirkemidler rettet mot husholdnings- og hyttekunder kan bidra til å redusere effekttopper, også i samspill med en ny tariffstruktur. Etterspørsel etter elektrisitet på samme tidspunkt skaper økt behov for å bygge ut strømnettet. Reduksjon av effekttoppene kan dermed spare eller utsette store investeringskostnader og eksterne kostnader. En rekke innsikter fra atferdsøkonomi er nyttige for å vurdere design av ny tariffmodell, og hvordan den og informasjon om strømforbruk kommuniseres. Disse kan brukes for å designe atferdsvirkemidler som underbygger formålet med tariffen. I denne prosjektet vurderer vi relevansen, den potensielle effekten og kostnadseffektiviteten av virkemidlene.

På oppdrag for KS har Menon Economics utarbeidet et verktøy for oppfølging av kommune- og fylkessammenslåinger. Verktøyet består av indikatorer og veiledning for målinger og oppfølging av gevinster. Veiledningen i gevinstrealisering er basert på eksisterende metodikk og tilpasset problemstillingene knyttet til kommunesammenslåingsprosesser. I rapporten gis eksempler på hvordan metodikken kan benyttes i praksis i ulike trinn i gevinstrealiseringsprosessen, med forslag til utvalgte indikatorer for utviklingen i resultater over tid. Et større indikatorsett NULLPUNKT.xls er tilgjengelig på KS’ nettside. Samlet gir dette verktøyet muligheter til at de sammenslutningene selv kan velge ut fra målsettingene i det enkelte tilfelle.

Verktøyet omtales også på KS hjemmeside

På oppdrag for Nordisk ministerråd (NMR) har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi, MERE, utarbeidet en policy brief om nordiske økosystemtjenester – eksempler, anvendelser og kunnskapshull. Briefen gir oversikt over gjennomførte studier i regi av NMR, hvilke økosystemer og økosystemtjenester som er dekket og hvorvidt man har oppgitt økonomiske verdier for tjenestene. Økosystemtjenester fra ferskvann, marine områder og kystvann er spesielt godt dekket. Det mangler fortsatt økonomiske verdier for mange, for ikke å si de fleste økosystemtjenestene. Slike økonomiske verdsettingsestimater kan være nyttige i mange policyanvendelse, og rapporten anbefaler at fremtidige studier fremskaffer slike verdier for flere økosystemtjenester.

Rapporten kan også lastes ned på Nordisk ministerråds hjemmeside.