On behalf of Oslo Business Region, Menon Economics has identified startups and scaleups in the Oslo region. The report highlights startups’ and scaleups’ societal contribution to employment and value creation in the region.

The report shows that the Oslo Region is home to 1855 startups, a reduction of three percent from 2021. Of these, 260 are identified as capital and R&D intensive and are considered to have high growth potential. Furthermore, we find 198 scaleups, an increase of seven percent since 2021. Startups and scaleups in the Oslo region employ 14,300 people and have a value creation of NOK 12.3 billion. Early-stage companies in the Oslo region are attracting more and more capital. Compared to its Nordic neighbours, access to capital in the early phase has improved, as there is an increasing number of scaleups and new investment funds in Oslo.

På vegne av Oslo Business Region har Menon kartlagt oppstart- og vekstselskaper i Osloregionen.. Rapporten skal synliggjør oppstart- og vekstselskapenes bidrag til regionen i form av skapte arbeidsplasser, verdiskaping, og andre samfunnsverdier.

På oppdrag fra Sunnaasstiftelsen har Menon Economics kartlagt samfunnseffektene av Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering. Modellen retter seg mot mennesker med ervervet ryggmargs- og hjerneskade og deres pårørende. Den har som mål å gi deltagerne nye verktøy til å mestre sin «nye normal» etter skade eller sykdom.

I denne rapporten vurderer Menon hvordan norsk reiselivsnæring vil utvikle seg mot 2030. Rapporten er skrevet høsten 2023, det første året etter at koronapandemien er tilbakelagt. Markedene er tilbake, og en svak norsk krone har ført til at Norgesreiser har blitt vesentlig rimelige for både nordmenn og utlendinger relativt til våre konkurrentland. Samtidig påvirkes reiselivsnæringen av en rekke eksterne faktorer. Den viktigste er klimaendringene som både stiller krav til utslippsreduksjoner og til klimatilpasninger. Andre bærekraft-dimensjoner får også stadig større oppmerksomhet. Det gjelder spesielt bevaring av naturgoder og bevisstheten om bærekraftig besøksforvaltning.

Kvinner har tradisjonelt hatt få lederstillinger og styreverv i norsk næringsliv. De har historisk eid få bedrifter og har startet langt færre nye bedrifter enn menn. Som finansielle investorer har kvinner i langt mindre grad enn menn latt seg eksponere for risiko gjennom kjøp av aksjer i enkeltselskaper. Men hvordan har dette bildet utviklet seg de seneste årene? I denne rapporten, utarbeidet for DNB, viser vi at kvinners deltakelse og aktivitet på disse områdene i Norge i beste fall øker svært sakte. På en rekke områder har vi de siste 8-10 årene ikke sett noen endring i dette mønstret overhodet. Det er skuffende fra et likestillingsperspektiv. Det forteller at kvinner ikke blir vesentlig sterkere representert i roller som i stor grad definerer makt og rikdom i næringslivet her i landet. Rapporten går gjennom forskningslitteraturen som omhandler barrierer som kvinner møter på disse områdene.

I forbindelse med revisjon av kommunedelplan for nyskaping, næring og kompetanse, har Kvam herad behov for en evaluering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Som et bidrag til dette arbeidet har Menon Economics utarbeidet en analyse av kommunens næringsarbeid og næringsliv.

Analysen består av en gjennomgang av næringslivet, næringsarbeidet og forventet utvikling i kommunen, før tiltak og anbefalinger for videre næringsarbeid drøftes.

Miljødirektoratet bidrar til finansiering av fire programmer for sjøfugl: SEAPOP, SEATRACK, «Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl» og «lokal overvåking av sjøfugl i verneområder».

På oppdrag for Miljødirektoratet har vi evaluert SEAPOP samt samspillet mellom SEAPOP og de øvrige tre overvåkingsprogrammene.

På oppdrag for Maritim Bransjeforening i Norsk Industri har Menon analysert status og forventet utvikling i norsk maritim industri. Analysen viser at industrien setter to nye milliardrekorder. Samlet omsetning ender på drøyt 175 milliarder kroner og eksporten passerer for første gang 100 milliarder kroner i 2023. Industrien har med andre ord hatt en positiv utvikling. Industrien forventer også økt lønnsomhet i 2023.  De mest positive i undersøkelsen er utstyrsprodusentene og bedriftene som leverer teknologiske tjenester. De har stor tro på framtiden, og opplever god vekst. Verftene er litt delt, men majoriteten ser for seg en svak nedgang i omsetningen i år og til neste år, til tross for at skipsbyggingsmarkedene peker oppover. Videre finner vi at til tross for at denne typen skip ikke lenger bygges i Norge, er frakt av varer og gods (deepsea/shortsea) fremdeles det største markedet målt i omsetning. Offshoremarkedene er også i vekst, særlig knyttet til havvind. Det er imidlertid store forskjeller mellom de tre hovedgruppene med hensyn til viktigheten av de ulike markedene. Havvind er viktigst for skipsverftene, mens varefrakt er viktigst for utstyrsprodusentene.

Menon Economics har på vegne av Freyr Battery gjennomført en analyse av Inflation Reduction Act (IRA) og den norske batterisatsingen. Dette arbeidet bygger videre på tidligere analyser Menon har utført for blant annet NFD, UD og NHO, men inneholder også flere nye delanalyser

Fedme og overvekt er en økende og alvorlig folkehelseutfordring både i Norge og internasjonalt. Usunt kosthold er en av de underliggende årsakene til den utviklingstrenden. Helsedirektoratet har tidligere beregnet at de potensielle samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de nasjonale kostholdsrådene er på over 150 milliarder kroner årlig. På oppdrag for Coca Cola i Norge har Menon vurdert om en sukkeravgift vil være et effektivt virkemiddel for å realisere slike gevinster.

Rapporten konkluderer med at en bredt anlagt sukkeravgift kan bidra til helsemessige gevinster, men at det er knyttet stor usikkerhet til om disse gevinstene, den samfunnsøkonomiske nytten, er større enn kostnadene.

I perioden 2000 til 2019 har daglig inntak av tilsatt sukker i kosten blitt redusert fra 120 til 75 gram per dag. Dette er fortsatt høyere enn kostholdsrådene fra helsemyndighetene anbefaler, men en reduksjon på 5 gram per innbygger per dag ville bringe oss relativt nærme dagens anbefaling. Vi finner at en gitt avgift som reduserer nordmenns gjennomsnittlige inntak av tilsatt sukker med 5 gram per dag, vil gi en brutto helsegevinst i befolkningen på om lag 150 kvalitetsjusterte leveår. Denne helsegevinsten kan tillegges en samfunnsøkonomisk verdi på 195 millioner kroner. Vi har benyttet tall fra FHI i våre beregninger. Tallene fra FHI viser bl.a. at høyt inntak av sukkerholdig drikke kommer relativt langt ned på listen over kostholdsfaktorers betydning for forventet bidrag til tap av leveår i Norge.

Det er usikkert hva som er de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved en sukkeravgift, men gjennomgangen i denne rapporten tyder på at kostnadsvirkningene ved en eventuell helsebegrunnet sukkeravgift kan komme til å overgå de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene. Det er derfor usikkert hvorvidt en helsebegrunnet sukkeravgift kan anbefales fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.