Menon har utredet mulighetene for å øke aksepten for høyere klimaavgifter, ved at avgiftsinntektene øremerkes til bestemte formål. I en representativ spørreundersøkelse av Norges befolkning har vi funnet at aksepten for klimaavgifter øker dersom inntektene øremerkes til bestemte formål, framfor å gå til å finansiere generelle offentlige utgifter. Særlig positive er de om inntektene går til klimavennlige teknologier og til næringer i distriktene. Folk er mindre positive til at inntektene brukes til generelle overføringer, engangsbeløp eller reduserte inntektsskatter.

Vi drøfter utslipps- og fordelingsvirkninger av økte klimaavgifter, og påpeker at de største potensialene for utslippskutt er i sektorene med lavest eller ingen avgifter i dag. Disse er unntatt nettopp av fordelingshensyn, og det vil være en særlig utfordring å forme avgiftene slik at en både sikrer vesentlige utslippsreduksjoner og balanserte fordelingsvirkninger.

På oppdrag for Miljødirektoratet har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utredet tiltaksplaner mot fremmede ferskvannsfisk i Norge. Prosjekter har vurdert tiltak og spredningsrisiko sett i sammenheng med nyttekostnadsanalyser for tre områder og fire fremmede fiskearter.

MERE har stått for gjennomføring av nytte-kostnadsanalysen, inkludert beregning av tiltakskostnader og samfunnsnytten. Det anbefales at det blir gjennomført tiltaksplaner av ulikt omfang mot de fremmede fiskeartene i alle de tre områdene.

Menon har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, utarbeidet en rapport om hva som skal til for å skape økt maritim eksport basert på grønne løsninger.

Maritim industri hadde en samlet omsetning i 2019 på drøyt 100 milliarder kroner, hvorav 56 milliarder var eksportinntekter. Næringen har gjentatte ganger vist en sterk evne til å omstille mot nye markeder i utfordrende situasjoner. Hvis Norge lykkes med å lede an i den grønne omstillingen av maritim næring, har norske aktører potensial til å styrke internasjonale markedsandeler.

Møre og Romsdal er et av Norges viktigste eksportfylker og står i likhet med resten av landet overfor en betydelig omstilling i årene som kommer.
Menon Economics har i den forbindelse analysert omstillingsbehovet hos seks viktige eksportnæringer i Møre og Romsdal. Disse er maritim næring, sjømatnæringen, petroleumsnæringen, prosessindustrien, ferdigvareindustrien og reiselivsnæringen.

Byggkvalitetutvalget foreslo at det bør innføres en obligatorisk byggskadeforsikring og et byggskaderegister. Anbefalingene fra utvalget bygger på forutsetningen om at det er et grunnlag for et forsikringsmarked for byggskader. Om denne forutsetningen stemmer ble ikke undersøkt nærmere. Utvalget har altså konkretisert problemene og hvordan problemene kan løses, men ikke hvordan man kan få forsikringsordningen til å fungere.

På denne bakgrunn har Menon Economics og Actecan fått i oppdrag å utrede en byggskadeforsikring og et byggskaderegister i Norge. Basert på vårt mandat og problemene som skal løses for å øke byggkvalitet , har vi konkretisert seks modeller som er vurdert opp mot videreføring av dagens situasjon (nullalternativet). Én av modellene vi har vurdert er forlenget reklamasjonsrett fra fem til ti år, og omfatter således ikke en forsikrings­ordning.

På oppdrag fra Bufdir har Menon, i samarbeid med Elisabeth Backe-Hansen og Dag Ellingsen ved OsloMet, ferdigstilt tre rapporter innenfor prosjektet «Best egnede tiltak når barn skal bo utenfor foreldrehjemmet». De to første rapportene dokumenterer faglitteratur og praksis i norsk barnevern om oppfølging av fosterbarn og fosterhjem og uønsket oppsplitting av søskenflokker.

Denne rapporten utgjør siste del av prosjektet og handler om hvordan man kan finne best egnede barnevernstiltak for barn og unge som skal bo utenfor hjemmet.

På oppdrag for Klimaetaten i Oslo kommune har Menon Economics og CICERO utarbeidet et verktøy for vurderinger av effekten av kommunebudsjettet på klimagassutslipp og klimatilpasning. Verktøyet kategorisere poster i relevante og ikke-relevante poster, og de relevante postene etter antatte klimapåvirkninger og påvirkning på sårbarhet. Deretter kan postene samles i egnede grupper, for så å bringe disse til nærmere analyser som kvantifiserer relevante posters utslippseffekter og effektene på klimasårbarhet. Verktøyet kan benyttes på alle budsjetter i kommunens etater og bydeler.

Menon har kartlagt historisk energiforbruk i Bergen kommune for årene 2009 til 2018, og framskrevet forbruket til 2030. Etter våre anslag har energiforbruket vært noenlunde uendret det siste tiåret, samtidig som kommunen har hatt en vekst i befolkningen på 11 prosent. Fram til 2030 anslår vi en fortsettelse av trenden, med vesentlig reduksjon i utslipp per innbygger, og økte el-andeler. I vår tiltaksvurderinger, finner vi at vesentlige tiltak for utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten økninger i elektrisitetstilføreselen.