Det har over flere år vært rettet oppmerksomhet mot tiltak som kan redusere ulykker ved bruk av fritidsbåt, og både det offentlige og organisasjoner har jobbet målrettet for dette. Som en del av dette arbeidet vurderer Sjøfartsdirektoratet å innføre et obligatorisk høyhastighetskurs for førere av fartøy som kan oppnå hastigheter over 50 knop. Det er stor usikkerhet rundt hvor mange personer som vil ønske å ta et slikt kurs. I vår samfunns­økonomiske analyse av det foreslåtte kravet om et obligatorisk høyhastighetskurs, finner vi det sannsynlig at mellom 8 000 og 18 000 personer vil ta kurset. Årsaken til den store usikkerheten skyldes blant annet mangelfull informasjon om antall fartøy og førere som blir underlagt kravet. Det er også en stor usikkerhet om hvor mange av dagens førere av slike fartøy som vil velge å ta kurset. I hvilken grad dagens førere vil ta kurset eller tilpasse seg, ved eksempelvis å ikke kjøre fartøyet selv, selge fartøyet, legge inn hastighetssperre mv., avhenger av hvor viktig det er for hver enkelt å kjøre over 50 knop. Nytten av å ha denne muligheten må minst overstige kostnaden hver enkelt står overfor, i form av kursavgift, tidsbruk ved å gjennomføre kurset og reisekostnader til og fra kurssted. Vi har beregnet at denne kostnaden i gjennomsnitt utgjør om lag 6 000 kroner per kursdeltaker. Kurs­avgiften per deltaker utgjør om lag 3 500 kroner av dette.

På oppdrag for Nye Veier har Menon Economics gjennomført en overordnet vurdering av ikke-prissatte virkninger for til sammen 15 strekninger. Vurderingene inngår som en del av de samfunnsøkonomiske analysene som Nye Veier utarbeidet i forbindelse med prioritering i NTP 2022-2033, og svar på Samferdselsdepartementets Oppdrag 9.

På oppdrag fra Virke dagligvare har vi i denne rapporten sett nærmere på hvordan grossist- og distribusjonsvirksomheten i den norske dagligvareverdikjeden er organisert, samt vurdert ulike begrunnelser for at myndighetene eventuelt skal gripe inn denne økonomiske aktiviteten med offentlig regulering.

På oppdrag for Bodø kommune har Menon gjennomført en verdiskapingsstudie. Målet har vært å fremskaffe et faktabasert kunnskapsgrunnlag om Bodø kommune og næringslivet i Bodø som beskriver potensialet for vekst, verdiskaping og utvikling i Bodø. Analysene har resultert i anbefalinger om hvordan en kan utvikle næringslivet i Bodø frem mot 2050 og i tråd med målsetningene for «Ny by – ny flyplass». Oppdraget er initiert på bakgrunn av ny bydel, men har et bredere perspektiv og favner også næringsutvikling i Bodø kommune og hele Saltenregionen. Arbeidet skal benyttes inn i utviklingen av en ny strategi for næringsutvikling.

Menon Economics har på oppdrag for Turistvegseksjonen i Statens Vegvesen gjennomført en effektmåling av turistvegstrekningene Atlanterhavsvegen og Ryfylke. Formålet med oppdraget har vært å undersøke om strekningene har hatt en positiv virkning på reiselivet lokalt. Analysen er gjennomført med samme metodikk som ble utviklet i forbindelse med effektmålingene av de Nasjonale turistvegene Varanger og Rondane i 2017 og Senja og Gaularfjellet i 2019.

Menon Economics has on behalf of Nordic Innovation written a report on female entrepreneurship in the Nordics. In the report, we investigate the current entrepreneurial landscape in the Nordics, using data from the statistical agencies in the Nordics and Bureau Van Djik. Even though the Nordic countries are viewed as forerunners on gender equality, far fewer women than men are starting businesses. Also, even though the Nordics are considered to be culturally similar, there are clear differences in the share of female entrepreneurs across the Nordics.

In the study, we provide an overview of factors that may help explain this, looking both at personal characteristics and preferences of the entrepreneurs, and structural factors outside the independent entrepreneurs’ control. The study is concluded with measures to stimulate female entrepreneurship, related to role-models and networks, access to external financing, and competitive disadvantages in industries where women start businesses.

Menon har ferdigstilt sin første årlige framskrivning av norsk økonomi i samarbeid med TØI, Vista Analyse  og SSB med bruk av likevektsmodellen NOREG. Framskrivningen er del av Norges forskningsråd DEMOS-program, som løper til 2028. Den årlige framskrivingsrapporten skal gi en oversikt over regionale utviklingstrekk i norsk økonomi, og ta opp regionaløkonomiske problemstillinger med makroøkonomisk tilsnitt. I denne første rapporten har vi lagt vekt på å illustrere de regionaløkonomiske konsekvensene av SSBs befolkningsframskrivinger, og hvilke krav det setter til næringslivet dersom vi «fryser» innflytting til regionene. Vi har også ønsket å vise modellens fleksible regioninndeling, som gjør det mulig å bevege seg mellom fylkesnivå og kommunenivå for å studere problemstillinger av interesse.

Menon Economics og BI: Centre for Creative industries (BI:CCI) har på oppdrag fra Kulturrådet gjennomført to spørreundersøkelser til individer og bedrifter/organisasjoner innen kunst- og kulturfeltene litteratur, kunst, scenekunst og museum og kulturarv. Til sammen har over 3 000 individer og nærmere 1000 bedrifter og organisasjoner besvart spørreundersøkelsene, og det er dermed trolig den mest omfattende undersøkelsen i sektoren i nyere tid. Med utgangspunkt i denne kartleggingen vil vi kunne vurdere hvor sterkt kultursektoren og de ulike bransjene er rammet av koronakrisen.

På oppdrag for Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) og NELFO har Menon Economics gjennomført en vurdering av hvordan den pågående situasjonen med COVID-19 kan forventes å påvirke den norske bygg- og anleggsnæringen de neste årene.

I dette prosjektet har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi, MERE, beregnet samfunnsøkonomisk nytte og kostnad ved et system for «tidlig oppdagelse og rask respons». For å oppnå dette i kampen mot fremmede arter, trengs et tilpasset overvåkingssystem, en risikovurdering og et varslingssystem med en protokoll for passende respons. Dette systemet er utviklet i prosjektet av Norsk institutt for naturforskning, NINA. Å sette inn tiltak tidlig gjør det mer sannsynlig at de faktisk vil ha effekt, og de økonomiske kostnadene for samfunnet vil være lavere jo tidligere vi kan sette inn tiltakene.

Rapporten  estimerer at det billigste alternativet for tidlig varsling vil koste samfunnet om lag 18 millioner kroner i nåverdi (det vil si samlede kostnader i 40 år regnet om til dagens verdi), mens det dyreste vil koste ca. 72 millioner kroner. Dette tilsvarer at hver husstand i Norge må ut med 1,50 kroner per år i perioden for å kunne drifte det dyreste overvåkingsalternativet.

Det er vanskelig å fastslå at ett ambisjonsnivå for overvåking er klart mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn et annet. Det  skyldes usikkerheten i forekomst av antall arter på de lokalitetene som overvåkes, sannsynligheten for å oppdage en ny, fremmed art gitt at den er til stede og sannsynligheten for at det faktisk settes inn bekjempelsestiltak.

Prosjektet er gjennomført av NINA og MERE, på oppdrag for Miljødirektoratet

Rapporten kan leses her.

Link til NINAs nyhetssak finnes her. https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4996/Kartlegging-av-fremmede-arter-kan-spare-samfunnet-for-millioner