DNA-basert metodikk og miljø-DNA tas i stadig større grad i bruk i miljøovervåking og -kartlegging. Miljømyndighetene har derfor behov for mer kunnskap om nytte og kostnader ved bruk av slike metoder, og hva som trengs for å kunne ta metodene i bruk. I denne rapporten starter vi med å se på kostnadene knyttet til å samle inn, ivareta og tilgjengeliggjøre referansemateriale, inkludert DNA-sekvenser, for arter og bestander. Innsamling, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av slikt materiale er helt nødvendig for å kunne ta i bruk DNA-basert metodikk. Deretter diskuterer vi hvilken nytte miljøforvaltningen kan ha av dette materialet. Vi gir også eksempler på bruk av miljø-DNA og DNA-basert metodikk knyttet til ulike miljøkartleggings- og overvåkingsoppgaver og sammenligner kostnader ved bruk av tradisjonelle metoder med DNA-baserte metoder.

Miljødirektoratet forvalter ordningen med kontroll av kalk til vassdragskalking. I denne evalueringen vurderes hvilke negative miljøkonsekvenser kontrollordningen har hindret og hvilken miljørisiko som eventuelt kan oppstå dersom ordningen avvikles. I tillegg gis det anbefalinger for hva som bør skje videre med ordningen. Det anbefales at kontrollordningen for vassdragskalk avvikles i sin nåværende form og at det opprettes en ordning for kontroll av kalk som i større grad bygger på leverandørenes egne systemer med varedeklarasjoner og internkontroll, men der Miljødirektoratet beholder en mulighet til stikkprøvekontroller av kalken gjennom krav nedfelt i anbud og kontrakt.

Utredningen er gjennomført av Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE), i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Menon har gjennom mange år utarbeidet den årlige maritime verdiskapningsrapporten som publiseres av Maritimt Forum i begynnelsen av kalenderåret. Som følge av koronapandemien ønsket Maritimt Forum i august 2020 en oppdatering av prognosene for den maritime næringen basert på utviklingen i situasjonsbildet den gang. Disse prognosene er nå oppdatert per september 2021.

Sammenlignet med i august 2020, viser det seg at aktiviteten i maritim næring falt mindre i 2020 enn vi trodde for et år siden, og opphentingen i 2021 ser også ut til å bli bedre, spesielt for rederier og utstyrsprodusenter. Sensitiviteten for koronapandemiens vei tilbake mot normalen varierer imidlertid mellom segmentene i den maritime næringen. På generelt grunnlag har vi i denne rapporten konkludert med at det er norsk verftsindustri og norske cruise- og offshorerederier i maritim næring som har blitt rammet hardest av koronapandemien og tilhørende oljeprisfall.

Menon Economics har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utredet økonomiske og administrative konsekvenser av en rekke forslag til endringer i språkkapittelet i sameloven.

Språkkapittelet i sameloven regulerer rettigheter og plikter med formål om å legge til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk. Med bakgrunn i den norske offentlige utredningen Hjerte­språket foreslås det en rekke justeringer i samelovens språkkapittel. Menons utredning omfatter å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte endringene.

Vi har basert våre vurderinger på intervjuer med berørte aktører i dagens forvaltningsområde og tilgjengelig statistikk/litteratur.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å igangsette en verneplanprosess for opprettelse av nasjonalpark i deler av Østmarka. Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført en overordnet samfunnsøkonomisk analyse av fordeler (nytte) og ulemper (kostnader) ved å etablere en nasjonalpark eller eventuelt andre verneformer i deler av Østmarka. Arealet som er aktuelt å verne ligger nesten utelukkende på kommunal grunn innenfor markagrensen, og deler av området er vernet som naturreservat og som friluftslivsområder i dag.

Det er betydelig usikkerhet i anslagene på dette stadiet hvor så mye ikke er avgjort om verneområde, verneformer, vernebestemmelser osv., i tillegg til at det er mangel på data bl.a. om friluftsliv i området per i dag, og hvordan det blir påvirket. De anslagene vi har gjort, indikerer imidlertid at et vern som nasjonalpark av deler av Østmarka vil ha betydelige positive samfunnsmessige virkninger, særlig for bevaring av naturmangfold og for friluftslivsbruk. Det vil også påløpe en del kostnader, særlig for skogbruket og for det offentlige i form av kostnader til verneprosess, forvaltning av områdene og mulig naturrestaurering. Prissatt samfunnsøkonomisk nytte synes å overstige prissatte kostnader med god margin, og det er overveiende positive ikke-prissatte virkninger.

På oppdrag for Maritimt Forum og NITO har Menon Economics skrevet en rapport hvor formålet er å belyse den maritime næringens viktighet for offentlige inntekter og sysselsetting i distriktene. Den maritime næringen spiller en svært viktig rolle for norsk næringsliv og sysselsetting i store deler av landet. I tillegg til å være en viktig arbeidsplass og bidragsyter til norsk bruttonasjonalprodukt, genererer den maritime næringen betydelige skatte- og avgiftsinntekter. Dette gjelder både bedrifts- og personskatter. Maritime bedrifter og deres arbeidstakere bidro i 2019 med en samlet skatte- og avgiftsinngang på 43,7 mrd. NOK.

De maritime bedriftene er viktige for opprettholdelsen av flere lokalsamfunn langs den norske kysten, både som direkte arbeidsgiver og indirekte gjennom at de ansatte i maritim næring etterspør andre varer og tjenester som legger grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Det mest maritime området i Norge etter den brukte målevariabelen er uten tvil Sunnmøre, hvor maritim næring utgjør en svært høy andel av næringslivet i mange kommuner.

Det er et enormt potensial i næringslivet på Helgeland. Regionen har en kombinasjon av naturgitte fortrinn og kompetanse som er bygd opp gjennom mange år i viktige hjørnesteinsbedrifter. Dette danner et svært godt utgangspunkt for videre vekst. Fremoverlente bedrifter som satser på forskning og utvikling og som er tidlig ute med å tilpasse endringene som følger av særlig det grønne skiftet og den pågående digitaliseringen vil kunne bidra til ytterlig vekst i regionen i årene fremover.

På oppdrag for Biogen Norge har Menon Economics kartlagt og beregnet samfunnskostnadene for pårørende av personer med demens.

Omtrent 100 000 nordmenn har Alzheimers sykdom og annen demens, hvorav de aller fleste av disse har en eller flere pårørende. Selv om mange opplever pårørenderollen som både viktig og givende, opplever pårørende over tid også nedsatt livskvalitet samt økt risiko for helseproblemer. Pårørenderollen kan oppleves som belastende både emosjonelt, praktisk og økonomisk.

Menon beregner at samfunnskostnadene knyttet til pårørendebyrden ved Alzheimers sykdom og annen demens tilsvarer 28 milliarder kroner. Basert på framskrivninger av befolkningsveksten og prevalensratene til demens vil kostnadene trolig dobles innen 2040.

På oppdrag for Pårørendealliansen har Menon Economics anslått størrelsen på brutto produksjonstapet blant pårørende.

Brutto produksjonstap blant pårørende som har sluttet i jobb / redusert stilling er anslått til å utgjøre mellom 6,6 og 13,2 milliarder kroner i 2020. Dette tilsvarer mellom 9 000 og 18 000 tapte årsverk. Vi anslår også at kvinner står for 61 prosent av de tapte årsverkene. Resultatene er forbundet med stor usikkerhet.

Den demografiske utviklingen, med relativt flere eldre i forhold til personer i arbeidsdyktig alder, taler for at brutto produksjonstap av pårørendeinnsats vil øke i fremtiden. Basert på Statistisk sentralbyrå sine befolknings­prognoser (middelalternativet) anslår vi at brutto produksjonstap kan utgjøre mellom 9,8 og 19,6 milliarder kroner i 2040. Det tilsvarer en vekst i pårørendebyrden på 48 prosent fra dagens nivå for pårørende i arbeidsdyktig alder.

På oppdrag for Pårørendealliansen har Menon Economics belyst utfordringer ved at pårørende blir sykemeldte som følge av belastningen og «tidsklemma» man står i som pårørende.

Antall pårørende over 18 år som har benyttet egenmelding som følge av sin pårørendesituasjon er anslått til å utgjøre mellom 19 500 og 78 000 personer per år. For legemelding 16 dager eller lavere er anslaget på mellom 12 000 og 47 000 personer og for legemelding 17 dager eller mer mellom 7 500 og 30 000 personer. Disse tallene representerer merbruken av sykemelding blant pårørende utover et referansealternativ hvor de pårørende ikke benytter sykemelding i større grad enn øvrig befolkning.

Arbeidsgivere, både private og offentlige, dekker kostnaden av egenmelding og sykemelding opp til og med 16 dager. Sykemelding blant pårørende som følge av deres pårørendesituasjon er anslått til å påføre norske arbeids­givere ekstrakostnad på mellom 180 og 700 millioner kroner per år. Staten har et direkte finansieringsansvar for sykepenger ved sykemelding over 16 dager. Budsjettkostnadene er anslått til å utgjøre mellom 210 og 830 millioner kroner i 2020.