Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, og kan ha betydelige økonomiske og sosiale konsekvenser. Samtidig er ressurser til bekjempelse av fremmede arter begrenset, og det er derfor behov for tydeligere prioritering av arter og områder. Dette prosjektet, som er gjennomført for Miljødirektoratet, tar sikte på å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet av bekjempelsestiltak mot ulike skadelige fremmede arter.

Prosjektet har utarbeidet en metodikk for å gjennomføre  kostnadsvirkningsanalyser av tiltak mot fremmede skadelige karplanter og benytter metodikken til å gjennomføre analyser for av tiltakspakker for 21 ulike arter.

Vi har beregnet nåverdien av kostnader til bekjempelse av de ulike fremmede artene per dekar og totalt for arealet som skal bekjempes for hver art. Nytten av å bekjempe arten vurderes med utgangspunkt i de økosystemtjenestene som påvirkes, samt om artene har helseeffekter eller påvirker infrastruktur. For hver nyttevirkning vurderes nytten av å bekjempe hver art etter en skala fra 0 til 4. Vi viser ulike måter for hvordan disse poengene kan vurderes, og sammenstilles og hvordan nyttevirkningene kan ses i sammenheng med beregnede kostnader.

Våre anslag for tiltakskostnader knyttet til bekjempelse av de fremmede plantene viser at samlede kostnader er betydelige. Samtidig er det store forskjeller i bekjempelseskostnader på tvers av artene. Det er med andre ord et stort behov for å prioritere bruken av ressurser. Hvilke arter som skal prioriteres bør gjøres på et best mulig grunnlag, og det er naturlig å se til kostnadene ved det mest kostnadseffektive tiltaket som gir høyest sannsynlighet for måloppnåelse, og sammenligne dette med forventede nyttevirkninger. Vi viser hvordan kostnader og nytte varierer for ulike arter, og hvordan disse resultatene kan brukes for å prioritere innsatsen mot fremmede arter.

Prosjektet er gjennomført av Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten kan du lese her.