Byggkvalitetutvalget foreslo at det bør innføres en obligatorisk byggskadeforsikring og et byggskaderegister. Anbefalingene fra utvalget bygger på forutsetningen om at det er et grunnlag for et forsikringsmarked for byggskader. Om denne forutsetningen stemmer ble ikke undersøkt nærmere. Utvalget har altså konkretisert problemene og hvordan problemene kan løses, men ikke hvordan man kan få forsikringsordningen til å fungere. På denne bakgrunn har Menon Economics og Actecan fått i oppdrag å utrede en byggskadeforsikring og et byggskaderegister i Norge. Basert på vårt mandat og problemene som skal løses for å øke byggkvalitet , har vi konkretisert seks modeller som er vurdert opp mot videreføring av dagens situasjon (nullalternativet). Én av modellene vi har vurdert er forlenget reklamasjonsrett fra fem til ti år, og omfatter således ikke en forsikrings­ordning.

Basert på vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger har vi grunnlag for å konkludere med at utvidelse av dagens reklamasjonsrett fra fem til ti år sannsynligvis er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak. Vi finner at den økte reklamasjonsretten må utløse økt boligkvalitet med en verdi som tilsvarer minst 2,6 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det tilsvarer 3 kroner per ferdigstilte nybolig i analyseperioden. Sett i sammen­heng med at økt reklamasjonsrett gir entreprenør incitamenter til å øke byggkvaliteten, er det grunn til å tro at endringen isolert sett er samfunnsøkonomisk lønnsom.

En grunn­leggende forutsetning for at forsikringsmodellene skal fungere etter hensikten og utløse ønskede nytte­virkninger er at forsikringsmarkedet blir velfungerende. I et velfungerende marked for byggskadeforsikring vil det være flere tilbydere av forsikring og markedsmakten mellom dem vil være noenlunde jevnt fordelt. Vår kontakt med norske forsikringsselskaper avdekket at selskapene i hovedsak er skeptiske til å etablere et bygg­skade­forsikrings­produkt. Skepsisen er størst til modeller med ti års forsikringslengde og obligatoriske kontroller. Selv om for­sikringsaktørene er skeptiske har tidligere erfaringer for eksempel fra innføringen av yrkesskadeforsikring, vist at forsikringsselskapene likevel kan være villige til å gå inn i et marked de i utgangspunktet var skeptiske til.

Vi har ikke faglig grunnlag for å anbefale om man bør etablere en byggskadeforsikring eller ikke. Utover at det er usikkerhet om forsikringsmarkedet blir velfungerende er det slik at modellene som kommer dårligst ut i vurdering­en av prissatte virkninger kommer best ut i vurderinger av ikke-prissatt nytte. Slik sett er det et spørsmål om hva man mener den ikke-prissatte nytten er verdt for samfunnet.

Her kan du laste ned rapporten, og her er en lenke til KMD sin omtale.

Kontaktperson er Simen Pedersen.