‒ Vi må mobilisere så mye menneskelig arbeidsinnsats som mulig, og utnytte den digitale teknologien så mye som mulig, for å få nok arbeidskraft og finansiering til å sikre våre felles velferdstjenester. Det sa partner i Menon Economics, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, da han fredag presenterte en rapport Menon har utarbeidet for Arbeidsgiverforeningen Spekter om utfordringene fram mot 2040.

Schjøtt-Pedersen pekte på at Norge står overfor en stor utfordring i årene framover. Kostnadene til pensjoner, helsetjenester og omsorg vil øke. Samtidig vil inntektene fra petroleumsvirksomheten bety mindre. Vi blir en mindre andel yrkesaktive som skal betale de økte kostnadene. Og en mindre andel yrkesaktive som skal levere flere tjenester til de som er utenfor arbeidslivet.

‒ Det aller viktigste både for å få nok arbeidskraft til å løse oppgavene og for å sikre nok inntekter til å betale for disse tjenestene, er å få flere i arbeid. Det er ingen grunn til at unge og middelaldrende menn i Norge skal være mindre yrkesaktiv enn i nabolandene og EU, eller at kvinner skal være mindre yrkesaktive enn menn. Samtidig er et av de viktigste tiltakene for å unngå utenforskap at flere unge mennesker, flere av de med lavere utdanning og flere av de ikke-vestlige innvandrerne kommer inn i arbeidslivet, sa Schjøtt-Pedersen.

Han pekte på at vi ligger an til å få for få sykepleiere, helsefagarbeidere, bygningsarbeidere og ingeniører og sa at vi må innrette opptaket i utdanningen slik at framtidens behov dekkes. Samtidig må kompetansen oppdateres kontinuerlig.

Selv om flere kommer i arbeid og vi arbeider mer, vil det neppe være nok til å løse det store behovet for arbeidskraft vi får når færre i yrkesaktiv alder skal gi pleie og omsorg til så mange flere eldre.

­‒ Selv økt arbeidsinnvandring vil neppe være nok. Derfor må vi løse flere oppgaver digitalt. Også i offentlig sektor må vi derfor legge til grunn at vi skal løse så mye av oppgavene som mulig gjennom digitale løsninger, og bruke den arbeidskraften vi rår over der menneskelig nærhet og innsats er nødvendig, sa han.

‒ Den digitale teknologien gir helt nye muligheter for distriktene. Vi trenger en massiv satsing på digitalisering i distriktene for å fjerne avstandsulempen, tilby avstandsarbeid og øke kapasiteten i velferdstjenestene i Distrikts-Norge. Men det må være et samlet nasjonalt løft for digitalisering der staten, kommunene og fylkeskommunene er pliktig til å delta i en samordnet utvikling. Ikke som i dag, der alle kommunene velger hver sin løsning og systemene i forskjellige offentlige etater ikke kan snakke sammen, sa han.

‒ Men dersom besparelsene blir igjen i den virksomheten som har redusert kostnadene, vil det jo ikke bli frigjort penger til å løse de helse- og omsorgsoppgavene som vi trenger. Det må derfor være pålegg om at gevinstene går til fellesskapet, slik at de kan brukes der behovet er størst, sier Schjøtt-Pedersen.

Her kan du laste ned rapporten.

Kontaktperson er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.