SISTE 10 PUBLIKASJONER

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av et forbud mot pelsdyrhold

I denne studien beregner Menon den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i pelsdyroppdrett i Norge, ved å beregne hva det vil koste samfunnet å avvikle næringen.

Dersom forbudet inntrer fra 2025, viser våre beregninger at det samfunnsøkonomiske tapet vil være på om lag 165 millioner kroner. Dersom forbundet inntrer lengre frem i tid, vil det samfunnsøkonomiske tapet være mindre. Analysen viser at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved avvikling er sterkt avhengig av forutsetningene, samt på hvilket tidspunkt et forbud vil gjelde fra. Det er derfor usikkerhet knyttet til beregningene.

Dette er en oppdatering av en analyse som Menon og NIBIO gjorde i 2016. Siden 2016 har det vært en utvikling i flere av variablene som inngikk i den opprinnelige analysen. Eksempelvis har det vært en endring i skinnpriser, en endring i antall pelsdyroppdrettere, endring i fórpriser med videre.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu

Last ned:

Smarte kommuner – hva er gevinstpotensialet

Digitale løsninger vil forandre Kommune-Norge de neste ti årene. Økt bruk av stordata (big data), flere sensorer som er koblet sammen (IoT – Internet of Things) og datasystemer i rask utvikling vil bidra til å effektivisere kommunenes tjenestetilbud og oppgaveløsning. Menon har utarbeidet en økonomisk modell som viser at digitalisering av kommuners tjenester har et gevinstpotensial på mer enn 100 milliarder kroner de neste ti årene. Det er store summer. Samtidig er analysen basert på relativt konservative anslag og forventinger

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Christian Svane Mellbye, Caroline Wang Gierloff
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Christian Svane Mellbye, Caroline Wang Gierloff

Last ned:

Insentiver for kommersialisering av forskning

Denne rapporten ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning. Hensikten er å forstå insentivstrukturene for kommersialisering i Universitets- og høyskolesektoren (UoH) bedre, samt å foreslå hvordan disse kan endres for bedre å legge til rette for forskningsbasert verdiskaping med utspring fra universiteter og høyskoler. Rapporten inneholder 7 forslag til forbedring av dagens politikk på område. De hviler på en videreføring av dagens lovverk som definerer eierskap til intellektuelle rettigheter som er utviklet ved universitetene.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Leo A. Grünfeld, Marcus Gjems Theie, Hans Hvide, Olav Spilling, Siri Borlaug
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Leo A. Grünfeld, Marcus Gjems Theie, Hans Hvide, Olav Spilling, Siri Borlaug

Last ned:

Fjerning av «350 – kronersgrensen» for import til Norge

350-kronersgrensen blir en av de store sakene i årets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. Menon Economics har undersøkt hva en avvikling av ordningen vil gjøre blant annet med statlige inntekter og sysselsetting i Norge.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Erland Skogli, Ole Magnus Stokke, Leo A. Grünfeld, Bettina Eileen Engebretsen
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Erland Skogli, Ole Magnus Stokke, Leo A. Grünfeld, Bettina Eileen Engebretsen

Last ned:

Hva gjør kulturlandskapet for oss?

Med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, ved Landsbruksdirektoratet, har Menon utredet hvilke økosystemtjenester kulturlandskapet leverer i Norge og skissert en verdsettingsstudie for å kvantifisere tjenestene.

I tillegg til å produsere mat, fiber og energi, skaper jordbruket i Norge både positive og negative virkninger på samfunnet ellers. Virkningene er i ulik grad kvantifisert, men de brukes ofte som argumenter i diskusjoner om landbruksstøtte og annen virkemiddelbruk som påvirker jordbruket. Flere positive virkninger er et resultat av kulturlandskapet. Denne utredningen viser ikke-prissatte verdier jordbruket produserer gjennom kulturlandskapet, og hvordan disse kan verdsettes. Verdiene er potensielt svært store. Dersom ikke riktige verdier inkluderes i beslutningsgrunnlaget for virkemiddelbruken i landbruket kan det føre til sub-optimale løsninger, målt i velferden til den norske befolkning.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Øyvind Nystad Handberg, Siri Voll Dombu, Henrik Lindhjem
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Øyvind Nystad Handberg, Siri Voll Dombu, Henrik Lindhjem

Last ned:

Hvordan påvirker vindkraft landskapet, og hvordan vurderes virkningene av folk som berøres?

Olje- og energidepartementet har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å lede utarbeidelsen av et forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft på land» (Meld. St. 25, 2015-2016). En «nasjonal ramme» skal peke ut potensielle områder for utbygging av vindkraft med utgangspunkt i vindressurser, samt eksisterende og planlagte nettkapasitet. Det skal også avstemmes mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn.

På oppdrag for Miljødirektoratet har Menon og Multiconsult kartlagt relevante nasjonale og internasjonale studier som undersøker landskapsvirkninger av vindkraft. Funnene fra litteraturstudien er videre vurdert opp mot norske forhold, for å vurdere overførbarhet og avdekke kunnskapshull.
Vi identifiserer svært få relevante studier fra Norge av fysiske landskapsvirkninger (for eksempel etterstudier) eller av folks preferanser for å unngå (eller redusere) landskapsvirkninger av vindkraft. En skulle ideelt sett hatt et (mye) bedre kunnskapsgrunnlag, basert på landskapsfaglige analyser og folks uttrykte preferanser, inn i den prosessen som nå pågår med Nasjonal ramme for vindkraft. Uten et slikt grunnlag vil det være vanskelig å velge ut områder som kan ligge til rette for utbygging av vindkraft, der vindressurser og nettkapasitet på en faglig forsvarlig og troverdig måte er veiet opp mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Dette er også viktig for legitimiteten av prosessen. Rapporten foreslår hvordan kunnskapshullene kan fylles, på kort og lang sikt.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Henrik Lindhjem, Øyvind Nystad Handberg, Marthe L. Dahl Zimmer
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Henrik Lindhjem, Øyvind Nystad Handberg, Marthe L. Dahl Zimmer

Last ned:

Evaluering av norsk arkivstandard

På oppdrag for Arkivlovutvalget har Menon Economics evaluert Norsk arkivstandard (Noark). Vi konkluderer at Noark har vært svært nyttig for å standardisere fangst og lagring av dokumentasjon i offentlig forvaltning, men at den nå har utspilt sin rolle.

I en tiltakende mangfoldig måte å skape og forvalte dokumenter på fungerer ikke Noark like godt.

Standarden drar ned effektiviteten i offentlig forvaltning, stikk i strid med målsetningene om å fornye, forenkle og forbedre og med potensielt store økonomiske konsekvenser. Rapporten viser hvordan Noark påvirker markedet for sak- og arkivsystemer og andre elektroniske løsninger, hvordan Noark påvirker statlig og kommunal forvaltning og hvordan det påvirker avlevert arkivmateriale.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Sveinung Fjose, Øyvind Nystad Handberg, Ole Magnus Stokke
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Sveinung Fjose, Øyvind Nystad Handberg, Ole Magnus Stokke

Last ned:

Kartlegging av bruk av F-gasser på Svalbard og konsekvenser av eventuell innføring av F-gassforordningen

Tiltaksanalyser for å redusere utslipp av klimagasser på Svalbard
Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE) har vurdert effekter og kostnader av tiltak som kan redusere utslipp av de fluorholdige klimagassene HFK. Arbeidet er gjennomført for Miljødirektoratet som viktig bakgrunn for deres forslag til endringer i forskriften som regulerer import av slike produkter (Produktforskriften) og for at de foreslår at forskriften ( kalt f-gass-forordningen) også skal gjelde på Svalbard.

Formålet med den delen av prosjektet som rapporteres her er å vurdere konsekvenser av en innføring av f-gass-forordningen på Svalbard. Vår kartlegging viser at import og bruk av f-gasser på Svalbard er begrenset. Resultatene tyder på at en eventuell innføring av f-gassforordningen vil ha små konsekvenser og lave kostnader, men også gi liten effekt med hensyn til reduserte utslipp.

I kartleggingen av bruken av f-gasser har vi identifisert hvilke aktører (næringer og entreprenører) som er involvert i bruken av f-gasser på Svalbard, samt den geografiske tilhørigheten til aktørene. Det har også vært fokusert på utfasingstakt og avfallshåndtering. Resultatene tyder på at det er flere anlegg under utfasing, men at det er en lav returgrad til godkjent avfallsmottak.

Resultatene fra kartleggingen tyder på at en eventuell innføring av f-gassforordningen på Svalbard vil ha små konsekvenser, men også gi liten effekt med hensyn til reduserte utslipp. Årsaken er at kuldeentreprenørene som opererer på Svalbard i dag allerede er f-gass-sertifiserte. Det rapporteres om at det gjennomføres rutinemessige lekkasjetesting av anlegg på Svalbard i dag, men denne regelen etterleves ikke fullt ut verken på Svalbard eller på fastlandet. Kartleggingen tyder på at markedskreftene langt på vei har faset ut f-gasser med størst klimaeffekt (høy GWP-verdi), og at dette også gjelder på Svalbard.

Miljødirektoratets forslag er nå lagt ut på høring, med Menons rapporter som grunnlagsdokumenter. Se http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-endring-av-produktforskriften-kapittel-6a-20187071/

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Kristin Magnussen, Sofie W. Skjeflo, Ole Magnus Stokke
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Kristin Magnussen, Sofie W. Skjeflo, Ole Magnus Stokke

Last ned:

Konsekvenser av nedfasing av HFK-gasser i Norge

Tiltaksanalyser for å redusere utslipp av klimagasser
Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE) har vurdert effekter og kostnader av tiltak som kan redusere utslipp av de fluorholdige klimagassene HFK. Rapportene er utarbeidet for Miljødirektoratet som viktig bakgrunn for deres forslag til endringer i forskriften som regulerer import av slike produkter (Produktforskriften).

Norge har forpliktet seg til å redusere bruk av de sterke klimagassene i gruppen HFKer (hydrofluorkarboner) i henhold til nye forpliktelser i Montrealprotokollen, de såkalte Kigaliendringene. I denne rapporten utredes effekter av iverksatte og planlagt innførte virkemidler for å redusere utslippene av disse gassene. Videre utredes konsekvenser av redusert import av HFKer ved strengere tiltak, samt konsekvenser av innskjerping av gjeldende virkemidler for å begrense utslipp av og/eller etterspørsel etter HFKer i Norge.

I følge våre fremskrivinger vil utslippene i Norge reduseres som følge av igangsatte tiltak og teknologiske endringer. Vi finner at utslippene uansett vil gå mer ned enn det som følger av Kigaliendringene og også de som følger EUs nedtrappingsplan, men ved et alternativ der nedtrappingsplanen i Kigaliendringene skjerpes, vil vi ikke oppfylle kravene.

Vi vurderer tre tiltak for å redusere utslippene ytterligere utover det som følger av igangsatte tiltak. Vi anslår utslippsreduksjoner for de tre tiltakene til henholdsvis 430 000, 180 000 og 1 650 000 tonn CO2-ekvivalenter i hele perioden 2017 til 2035. Ingen av tiltakene er avhengig av store investeringer eller teknologiutvikling, og for tiltakene der alternative gasser er nødvendig, finnes substitutter som ikke er mer kostbare enn dagens HFK-løsninger. Det er grunn til å tro at forskriftene ikke følges fullt ut i alle sektorer, og vi anbefaler å øke tilsynsvirksomheten ved andre tilsynsformer og i sektorer der det ikke føres tilsyn, samt gi bedre informasjon til anleggseiere. Dette kan bidra til å redusere utslipp av HFK-gasser ved redusert lekkasje og økt returgrad.

Miljødirektoratets forslag er nå lagt ut på høring, med Menons rapport som grunnlagsdokument. Se http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-endring-av-produktforskriften-kapittel-6a-20187071/

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Kristin Magnussen, Caroline Wang Gierloff, Sofie W. Skjeflo, Ole Magnus Stokke
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Kristin Magnussen, Caroline Wang Gierloff, Sofie W. Skjeflo, Ole Magnus Stokke

Last ned:

Kommune-NM 2018

Sola rangeres høyest også i årets Kommune-NM. Kommuner i Østlandsområdet med Oslo og Akershus, og byområdene langs hele kysten er generelt blant de høyest rangerte. I tillegg til disse kommer reiselivskommuner i indre Nordfjord og indre Sogn og kommuner i tilknytning til vintersportområder på Østlandet.  Også bykommunene i innlandet og kommuner der kraftproduksjon og reiseliv er spesielt viktig er høyt rangert. Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene finner vi i Nord-Norge og innlandskommuner uten store byer på Østlandet.

Nytt av året er at vi analyserer de elleve nye fylkene som regjeringen legger opp til vil være gjeldende fra 1. januar 2020.
Mens det store bildet er at Nord-Norge kommer dårlig ut i rangeringen, finner vi eksempelvis at indikatorverdiene jamt over har utviklet seg i positiv retning for Troms og Finnmark over tid. De fylkene som rangerer lavt sammenlignet med andre har hatt størst framgang de siste fem årene. Disse har også størst potensial for å forbedre sine markeder og tilrettelegge for vekst i næringslivet. Tilsvarende finner vi at Rogaland har gått mye tilbake på de fleste områder, men fra høye indikatorverdier.

I dette nye datasettet ser vi tydelig virkningene av tilbakegangen i oljesektoren. Hovedbildet er at fylkene i Vest-Norge hadde høyest indikatorverdier i 2013-2014, og at indikatorverdiene generelt er svekket etter nedgangen i oljeprisen i 2014. Vi finner de samme tendensene i Trøndelag, Viken og Vestfold og Telemark. Fylker som har vært mindre avhengig av oljesektoren, Nordland, Troms og Finnmark og Oslo, har samlet sett jevnt over hatt positiv utvikling over hele perioden fra 2012 til 2017. De fleste indikatorene falt også i de nordlige fylkene og Innlandet etter 2014, men disse delene av landet har hentet seg inn igjen raskere.

Les mer om de enkelte kommunene og indikatorene i rapporten.

Språk: Norwegian | År: 2018
Forfatter: Annegrete Bruvoll, Anne Espelien, Siri Voll Dombu
Last ned
Språk:

Norwegian

År:

2018

Forfatter:

Annegrete Bruvoll, Anne Espelien, Siri Voll Dombu

Last ned: