Samferdselsdepartementet arbeider nå med en ny plan for å nå målet om en fossilfri kollektivtransport innen 2025, og Menon har, i samarbeid med TØI og DNV GL, utredet mulige klimatiltak innenfor kollektivtransport i Norge. Utredningen vurderer bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved anskaffelse av nullutslippsteknologier for buss, ferge og hurtigbåt, og anslår kostnader per tonn redusert CO₂. Beregningene omfatter kun klimagassutslipp som regnes med i Norges klimagassregnskap.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved å skifte til biodiesel anslås som lavest i fram til 2025, men uten bærekraftkrav kan disse føre til negative virkninger i andre land. Elbusser anslås til å bli samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk mest lønnsomt etter 2025. Kostnadene for busser på hydrogen anslås også å falle raskt, men de vil ikke bli samfunnsøkonomisk lønnsomt i perioden fram til 2030. For ferger anslås batteri å ha lavest samfunnsøkonomiske kostnader av de undersøkte nullutslippsteknologiene. Teknologien er også bedriftsøkonomisk lønnsom for mange fergesamband. For hurtigbåter anslås de samfunnsøkonomiske kostnadene å være lavest for ammoniakk, men teknologien er i dag relativt umoden slik at den vil være mer aktuelt senere i perioden mot 2030.

Sammenlignet med buss er det relativt store eksterne nyttevirkninger ved de alternative teknologiene for ferge og hurtigbåt. Euro VI-motoren, som er referanseteknologien for buss, gir relativt lave lokale utslipp til luft. Disse er større for ferge og hurtigbåt, og selv om disse i liten grad slippes ut i tettbygde strøk, er de samfunnsøkonomiske kostnadene vesentlige. Detter er hovedårsaken til at de samfunnsøkonomiske kostnadene per tonn reduserte CO2 er gjennomgående lavere for ferge- og hurtigbåtflåten enn for bussparken.

Rapporten kan du laste ned her.