Hvert år søker over 4 500 voldsofre om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, og staten betaler hvert år ut 400 millioner kroner i voldsoffererstatning. Dette er en syvdobling av beløpet fra 2004, da Kontoret for voldsoffererstatning ble etablert. Over den samme perioden har antallet søknader doblet seg. Menon har, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt Voldsoffererstatningsordningen, for å fremskaffe statistikk om kostnadsveksten, søkerne, og voldshandlingene de har blitt utsatt for. For å komme frem til svarene har vi foretatt en gjennomgang av vedtakstekster, opplysninger i saksbehandlingssystemene til Kontoret for voldsoffererstatning og gått gjennom statistikk i eldre årsrapporter.

Gjennomgangen viser at

• Legemskrenkelser utgjør en tredjedel av sakene hvert år. Familievold og voldtekt og sedelighet følger deretter som de største gruppene lovbrudd. Disse har også vokst mest de siste årene.
• Skadevolder er ukjent i snaue ti prosent av sakene. Der skadevolder er kjent, er han som regel en mann mellom 15 og 45 år.
• Litt over halvparten av de skadelidende er kvinner, og to tredjedeler av de skadelidende er under 30 år på skadetidspunktet. En tredjedel er under 18 år. En økende andel av skadevolderne har en familiær relasjon med skadelidende, disse står for over 30 prosent av utbetalingene. Dette må ses i sammenheng med satsingen mot vold i nære relasjoner.
• Om lag 60 prosent av søknadene fremsettes ved hjelp av advokat. 70 prosent av disse igjen fremsettes ved hjelp av bistandsadvokat.
• To tredjedeler av søknadene innvilges. Av utbetalingene utgjør oppreisning til den skadelidte og menerstatning 60 prosent. Utbetaling til etterlatte utgjør om lag fire prosent av samlede utbetalinger. Drap og forsøk på drap er de voldshandlingene som medfører de største utbetalingene per sak, anslagsvis 300 000 kroner per sak.
• Staten krever regress av skadevolder i 60 prosent av sakene med utbetaling, og i 85 prosent av sakene der det foreligger dom i straffesaken og for minst ett sivilt krav.

Rapporten kan du laste ned her.

Spørsmål kan rettes til partner i Menon Economics, Kristoffer Midttømme.